Kontohjelp

Et investeringstilskudd kan regnskapsføres på to måter, jf. NRS 4.2.4:

1. Eiendelen bokføres til brutto anskaffelseskost uavhengig av tilskuddet og avskrives over den økonomiske levetiden (bruttoføring). Tilskudd behandles som utsatt inntektsføring og resultatføres som en korreksjonspost til avskrivningene i takt med avskrivningsperioden.
2. Tilskudd går til fratrekk i eiendelens anskaffelseskost, som føres opp med nettobeløpet i balansen (nettoføring). Tilskudd kommer indirekte til fratrekk i avskrivningene gjennom redusert anskaffelseskost av eiendelen.

En investering kan ikke balanseføres til en høyere verdi enn virkelig verdi på investeringstidspunktet.

Prinsipielt kan et tilskudd som utbetales som et investeringstilskudd enten være begrunnet som et tilskudd for å bringe den virkelige verdi av investeringen i overensstemmelse med de fremtidige kontantstrømmer eller som et tilskudd til de fremtidige kontantstrømmer betalt som ett beløp på investeringstidspunktet, eventuelt som en kombinasjon av disse begrunnelsene.

Som utgangspunkt legges en bruttoføring til grunn. I den utstrekning tilskuddet er ment som et tilskudd til selve investeringen og en verdireduksjon er nødvendig for å bringe overensstemmelse mellom virkelig verdi og de fremtidige kontantstrømmer, legges nettoføring til grunn. Dersom grunnlaget for bruttoføring i balansen er til stede, spesifiseres det periodiserte tilskuddet som driftsinntekt i resultatregnskapet.

For avskrivbare eiendeler vil bruttoførte tilskudd normalt gradvis reduseres i takt med resultatføringen. Når eiendelen ikke er avskrivbar, vil det være mest korrekt å føre eiendelen og tilskuddet netto.