Innledning
Regelverk
Ulike pensjonsformer og finansiseringsmåter
Innskuddsordning
Ytelsesordning
Pensjon over drift
Avtalefestet pensjon (AFP)
Avtalefestet pensjon (AFP) innebærer at de ansatte kan velge å gå av med pensjon fra de fyller 62 år. De som velger dette alternativet er da såkalte AFP-pensjonister fra de er 62 til 67 år. Omtalen her er begrenset til private AFP-ordninger. Se nærmere om reglene for privat sektor på afp.no og nav.no/privat sektor, samt for offentlig sektor på nav.no/offentlig sektor.
Dagens AFP-ordning trådte ikraft 1. januar 2011 og erstatter de tre tidligere ordningene innenfor privat sektor. Ordningen er ikke en førtidspensjonsordning som de tidligere ordningene, men innebærer et livsvarig påslag på alderspensjonen. Den enkelte ansatt tjener opp rett til AFP med 0,314 % av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G og frem til fylte 62 år. Opptjente rettigheter justeres med generell lønnsvekst. Det opptjenes rettigheter i alle år med pensjonsgivende inntekt, uavhengig av om inntekten er opptjent hos en bedrift som er omfattet av ordningen. Det er imidlertid et vilkår at arbeidstaker på uttakstidspunktet er ansatt i en bedrift som er omfattet av ordningen, og at arbeidstaker har vært omfattet av ordningen i 7 av de siste 9 årene før uttak av AFP.
Foretak som er med i ordningen skal betale AFP-premier for de ansatte i bedriften etter en premiesats som er felles for slike avtaler. Premien innkreves av Fellesordningen (et eget rettsubjekt opprettet av deltakende parter) som også forvalter mottatte premieinntekter. Premiesatsen fastsettes av styret i Fellesordningen, og utgjør en prosentdel av lønnsutbetalingene. Premien må fastsettes slik at den er tilstrekkelig til å dekke løpende utgifter og dessuten gi grunnlag for opplegg av et pensjonsfond.
Ordningene er finansiert på to måter som er nærmere omtalt i NRS 6.V.69. Staten dekker 1/3 av utgiftene til AFP, mens bedriftene dekker 2/3.
Regnskapsføring av AFP
AFP-ordningene anses regnskapsmessig som flerforetaksordninger ("multi-employer plan"). I dette ligger at det er en felles innskudds- eller ytelsesplan for flere medlemsforetak (som ikke er under felles kontroll) hvor den ansattes pensjonsytelse og foretakets bidrag (premiebetaling) fastsettes uten hensyn til hvilket foretak som sysselsetter de berørte ansatte og hvor bidragene brukes til ytelser til ansatte i flere enn ett foretak.
Vedlegg til NRS 6 omhandler den regnskapsmessige behandlingen av AFP-avtaler.
AFP-ordningen anses ifølge NRS 6.V.70 som en ytelsesbasert flerforetaksordning, og den skal i utgangspunktet innregnes som en forpliktelse i regnskapet. Regnskapsføring av ordningen som en ytelsesordning betinger at det foreligger tilstrekkelig informasjon for måling av ordningen, og et konsistent og pålitelig grunnlag for allokering av de enkelte komponenter mellom de deltakende foretak i ordningen. Regnskapsføring som ytelsesordning innebærer at foretaket tar inn sin forholdsmessige andel av ordningens forpliktelser, pensjonsmidler og kostnader i sitt regnskap. Se UFT 011110 og UFT 011210.
Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon som nevnt, skal ordningen regnskapsføres som en innskuddsordning ifølge NRS 6.V.72. Premiene resultatføres i så fall løpende. Dette kan skje dersom det på grunn av ordningens deling av risiko mellom ulike foretak ikke finnes noe konsekvent og pålitelig grunnlag for allokering, eller dersom foretaket ikke har tilgang til tilstrekkelig informasjon om pensjonsordningen. Se UFT 011110 og UFT 011210.
Se mer om bokføringen i «Avtalefestet pensjon (AFP)».