Kontohjelp

NRS 6 Pensjonskostnader tillater at selskaper som følger god regnskapsskikk kan anvende IAS 19 for regnskapsføring av pensjonskostnader. Merk at det bare er bestemmelsene knyttet til innregning og måling som kan anvendes. Presentasjon og tilleggsopplysninger følger av NRS 6. I praksis er denne adgangen først og fremst anvendt av foretak som avlegger selskapsregnskap etter GRS, og som inngår i IFRS-rapporterende konsern og som derfor ønsker å samkjøre behandling av pensjoner på selskaps- og konsernnivå.

Med virkning for regnskapsåret 2013 er IAS 19 endret, og korridormetoden er ikke lenger tillatt. Anvendelsen av IAS 19 innebærer derfor at alle estimatavvik (aktuarielle gevinster og tap) skal føres direkte over ”andre inntekter og kostnader (OCI)” og ikke over periodens ordinære resultat. For selskaper som anvender IAS 19 med hjemmel i NRS 6, blir konsekvensen at estimatavvikene må føres over egenkapitalen. Dette kommer av at disse foretakene avlegger regnskaper etter oppstillingsplanene i regnskapsloven og at oppstilling over andre inntekter og kostnader (OCI) ikke eksisterer i regnskapsloven.

Gjennom en endring i NRS 6 ble det i desember 2012 åpnet opp for at foretak som anvender IAS 19 i tråd med NRS 6, kan velge å bytte prinsipp. Således kan et foretak som så langt har anvendt IAS 19 i tråd med NRS 6 bytte prinsipp for å unngå føring av estimatavvik direkte mot egenkapitalen. I så fall vil en måtte omarbeide ved konsolidering. For selskaper som velger overgang fra IAS 19 til NRS 6 settes tidspunktet for overgangen til starten av første regnskapsår som de utarbeides sammenligningstall for. Uamortiserte estimatavvik fra anvendelse av IAS 19 kan videreføres. Eventuelle avvik mot NRS 6 behandles ved overgangen som estimatavvik.

Ved beregningen av netto rentekostnad (-inntekt) skal diskonteringsrenten som legges til grunn ved beregning av pensjonsforpliktelsen, legges til grunn. Dette innebærer i praksis at forventet avkastning på pensjonsmidlene beregnes med samme rentesats som pensjonsforpliktelsene. Forskjellen mellom forventet avkastning (beregnet ved diskonteringsrenten) og faktisk avkastning på pensjonsmidlene, innregnes som del av estimatavviket.