Kontohjelp

Arbeidstakers rettigheter

Arbeidstaker har rett til enkelte ytelser som skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt:

• ved sykdom eller skade, ftrl. § 8-1 til 8-55
• i forbindelse med barns eller barnepassers sykdom, barns funksjonshemning og pleie av nærstående i livets sluttfase, ftrl. § 9-1 til 9-17
• for foreldre i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon, ftrl. § 14-1 til 14-18

Ytelsene kan f.eks. være sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger og feriepenger av ytelsene, se folketrygdloven § 22-3.

For oversikt over andre temaer om sykepenger, se egen portal.

For oversikt over andre temaer om foreldrepenger, se egen portal.

Utbetaling

Utbetaling av ytelsene gjøres enten ved at

• NAV utbetaler ytelsen direkte til arbeidstaker eller
• arbeidsgiver utbetaler full lønn og krever refusjon fra NAV

Arbeidsgivere som utbetaler full lønn for et tidsrom da arbeidstaker har rett til en ytelse som skal sikre inntekt etter folketrygdloven kapittel 8, 9 eller 14, kan altså kreve å få ytelsen utbetalt til seg.

Fritak for arbeidsgiveravgift

Når arbeidsgiver får utbetalt ytelser fra NAV etter reglene over, samt reglene i ftrl. § 8-20 tredje ledd og § 8-21 tredje ledd, skal det ikke betales arbeidsgiveravgift av lønn og feriepenger ytelsen dekker, se ftrl. § 23-2 femte ledd.

Fritaket for arbeidsgiveravgift har i praksis vært gjennomført ved at arbeidsgiverne beregner arbeidsgiveravgift som normalt når det utbetales refusjonsberettiget lønn til arbeidstaker, og først registrerer et fradrag i grunnlaget for arbeidsgiveravgift når ytelsene faktisk er refundert fra NAV. En ulempe med denne ordningen er at arbeidsgiver belaster likvididteten sin i perioden.

I en prinsipputtalelse fra 031123 har Skattedirektoratet foretatt en fornyet vurdering av regelverket og praktiseringen av dette, og kommet til at arbeidsgiver kan velge mellom å unnta forskutterte sykepenger fra arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget i forskutteringsmåneden (formelt fritak) eller å kreve refusjon av arbeidsgiveravgift, som tidligere rutine (praktisk tilpasning).

Det betyr at arbeidsgiver nå kan velge å unnta forskutterte sykepenger fra arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget alt når ytelsen forskutteres til den ansatte. Arbeidsgiver er ansvarlig for at beløpet som fritas for arbeidsgiveravgift er korrekt. På rapporteringstidspunktet må det kunne vises hvordan refusjonsbeløpet som legges til grunn er fremkommet. Dette kan for eksempel være oversikt over hvor mye ansatte faktisk har vært borte i perioden rapporteringen gjelder, og beregning av hvilken dagsats det er forventet at NAV benytter. Dersom det ikke mottas refusjon fra NAV, har arbeidsgiver heller ikke rett til å redusere beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgiften. En ulempe med denne ordningen er at det kan være vanskelig å beregnet korrekt refusjonsbeløp, slik at det kan medføre korreksjonsføringer når refusjon mottas fra NAV.

Er det rapportert et høyere beløp i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget for refusjon av sykepenger da ytelsen ble forskuttert enn det som faktisk blir refundert, må det rettes i a-meldingen for den kalendermåneden ytelsen ble forskuttert.

Er det rapportert et lavere beløp i i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget for refusjon av sykepenger da ytelsen ble forskuttet enn det som faktisk blirrefundert, kan det enten korrigeres i a-meldingen for den kalendermåneden da avgiftsgrunnlaget ble redusert, eller man kan ta med differansen mellom tidligere beregnet refusjon og mottatt refusjon i den måneden refusjonen fra NAV mottas.

Arbeidsgivere som fortsatt ønsker å rapportere i henhold til praksis, kan fortsette som tidligere med å redusere arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget når de mottar refusjonen fra NAV. Da kan «Oppgjørsrapporten (K27) refusjoner fra NAV» benyttes til å dokumentere beløpet som fritas for arbeidsgiveravgift.

Forslag til posteringer i forbindelse med refusjon av sykepenger