Kort oppsummert
Registreringsplikt
Hvem har registreringsplikt?
Følgende har registreringsplikt for samlet omsetning og uttak som omfattes av merverdiavgiftsloven:
- Næringsdrivende
- Offentlig virksomhet
- Veldedige og allmennyttige institusjoner
- Organisasjoner
- Konkursbo dersom skyldneren var registrert eller var registreringspliktig
- Dødsbo dersom avdøde var registrert eller var registreringspliktig
- Avgiftssubjekter som ikke har forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet (registreres ved representant som må ha hjemsted eller forretningssted i merverdiavgiftsområdet)
- Virksomheten drives fra forretningssted i merverdiavgiftsområdet, og omsetningen er av et slag som omfattes av merverdiavgiftsloven
Fritak for registreringsplikt:
Fritak for registreringsplikt i Merverdiavgiftsregisteret er gjennomført ved en unntaksbestemmelse i mval. § 3-33. Departementet gis myndighet til å treffe enkeltvedtak om unntak fra loven om registreringsplikt ved omsetning av varer og tjenester fra utenlandske kontraktører til militære enheter fra USA. Se omtale i mva håndboken.
Avgrensning mellom næring og arbeidstaker/hobbyvirksomhet?
For å avgjøre om det foregår næringsvirksomhet kan følgende spørsmål benyttes:
- Drives virksomheten for utøverens egen regning og risiko?
- Egen regning - betyr bl.a. at den næringsdrivende
- selv bærer kostnadene med oppdraget (materialer, utlegg osv.)
- Egen risiko - betyr bl.a. at den næringsdrivende
- har ansvar for at oppdraget utføres ifølge kontrakt og må stå til ansvar for en eventuell reklamasjon
- bærer risikoen for å gå med økonomisk underskudd
- Er virksomheten egnet til å gi økonomisk overskudd?
- Er den økonomiske aktiviteten av en viss varighet og omfang (dette kravet vurderes sjelden isolert)
- Virksomheten behøver ikke å strekke seg over flere år for å anses som vedvarende
- Kravet er ofte avgjørende ved vurdering av frilanser vs. næringsdrivende
- Innebærer virksomheten aktivitet?
Er svaret ja på disse spørsmålene drives det med stor sannsynlighet næringsvirksomhet.
Når det gjelder vurderingen av om en virksomhet er egnet til å gå med overskudd er Høyesterettsdommen HR 2022-2404-A, knyttet til Ramme gård sentral. I denne saken var invsteringene så store at det ikke var mulig for driften å gå med overskudd. Foretaket kunne dermed ikke anses som næring eller virksomhet, med den konsekvens at det ikke ble innvilget fradrag for merverdiavgift. Høyesterett kom til, som skattekontoret og lagmannsretten, at det er et vilkår for fradrag etter mval. § 8-1 at driften objektivt sett har evne til å gå med et rimelig overskudd i overskuelig fremtid. Det er tilstrekkelig at det er en rimelig mulighet til at overskudd kan nås, og vurderingen skal ta hensyn til utviklingen over en årrekke. Det betyr at en aktivitet kan gå med underskudd og likevel oppfylle kravet om overskuddsevne.Les mer i mva håndboken.
Skogbruk
Fra 1. januar 2018 er næringsbegrepet for skogbruk det samme for avgift som for skatt. Se Skatte-ABC for mer om de skattemessige kriteriene for vurdering av om det foreligger virksomhet.
Virksomhetsvurderingen for skogbruk baserer seg på de vanlige kriterier som gjelder for all næringsvirksomhet, se over. Årlig nyttbar tilvekst vil imidlertid være en viktig hjelpefaktor. Med nyttbar tilvekst menes hvor mye skog som kan avvirkes uten at skogens produksjonsevne reduseres. Med en nyttbar tilvekst på under 100 kubikkmeter, vil virksomheten normalt ikke anses for å skje i næring. Er den mellom 100 og 200 kubikkmeter må det foretas en konkret helhetsvurdering der andre momenter i større utstrekning vil være utslagsgivende. Er nyttbar tilvekst over 200 kubikkmeter vil virksomheten normalt anses som næringsvirksomhet.
Siden skatteetaten ikke har data for nyttbar tilvekst, vil det være den enkelte skogbruker som må melde sletting dersom de nye vilkår for registrering i Merverdiavgiftsregisteret ikke lenger er oppfylt.
Som før skal virksomheter som vurderes å drive skogbruk i næring levere 0-meldinger (Skattemelding for merverdiavgift) for de terminer/år virksomheten ikke har omsetning. Unnlatelse vil medføre tvangsmulkt.
Dersom skogbruksvirksomheten blir slettet på grunn av omleggingen av registreringspraksisen for skogbruk, vil virksomheten ikke ha plikt til å justere inngående merverdiavgift etter reglene i merverdiavgiftsloven kapittel 9 for kapitalvarer som er anskaffet før 1. januar 2018. Se mer i temaet om justering av inngående mva.
Se også SKD 050218 Skogbruk og avgiftsmessig virksomhetsbegrep.
Beløpsgrensene for registreringsplikt
All omsetning og uttak av varer og tjenester som omfattes av merverdiavgiftsloven inngår i beløpets størrelse. Dvs. at både avgiftspliktig og avgiftsfri (mva-sats 0%) omsetning teller med når det skal vurderes om beløpsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret er nådd.
Beløpsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret refererer seg til nettoomsetningen, det vil si omsetning uten merverdiavgift. Beløpsgrensen knytter seg til den næringsdrivendes samlede omsetning og uttak i en periode på tolv måneder. Denne tolv-måneders perioden er uavhengig av kalenderåret.
Beløpsgrenser for registrering i Merverdiavgiftsregisteret:
- Kr 50 000 for næringsdrivende og offentlig virksomhet
- Kr 140 000 for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner
- Omsetning av tjenester som gir noen rett til å overvære idrettsarrangementer
- Kr 50 000 for de to øverste divisjonene i fotball for menn og den øverste divisjonen i ishockey for menn gjelder første ledd
- Kr 3 000 000 for alle andre
- Tilbydere som leverer elektroniske tjenester, herunder elektroniske kommunikasjonstjenester, samt formidlere av slike tjenester til privatpersoner og andre mottakere som ikke er næringsdrivende eller offentlig virksomhet.
- Kr 50 000 for følgende tilbydere og formidlere
- Tilbydere og formidlere av merverdiavgiftspliktige elektroniske tjenester ved omsetning i merverdiavgiftsområdet, til mottakere hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet
- All omsetning og formidling av andre tjenester mot vederlag ved hjelp av elektronisk kommunikasjon fra en tilbyder eller formidler av elektroniske kommunikasjonstjenester
- Alle som leverer merverdiavgiftspliktige elektroniske kommunikasjonstjenester gjennom fast terminal (fasttelefon, telefonkiosk ol.) i merverdiavgiftsområdet, til mottakere som ikke er hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet
- Følgende har ikke registreringsplikt
- Alle som leverer merverdiavgiftspliktige elektroniske kommunikasjonstjenester gjennom fast terminal (fasttelefon, telefonkiosk ol.) utenfor merverdiavgiftsområdet, uavhengig om mottaker er hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet eller ikke
Det skal ikke kreves opp merverdiavgift før beløpsgrensen er nådd og enheten er registrert i avgiftsmanntallet.
Avgiftssubjektet
Driver en eier flere virksomheter er hovedregelen at disse skal registreres som et avgiftssubjekt og får tildelt et registreringsnummer i Merverdiavgiftsregisteret, jf. mval. § 2-2 (1). Det er virksomhetenes samlede merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak som skal vurderes i forhold til beløpsgrensen.
To eller flere selskap kan ikke registreres som ett avgiftssubjekt selv om én person er eneeier av aksjene i selskapene.
En stiftelse er en egen juridisk enhet. To eller flere stiftelser kan derfor ikke registreres som ett avgiftssubjekt.
Mindreårige som har fylt 15 år kan på visse vilkår registreres på eget navn i Merverdiavgiftsregisteret, se SKD 180914.