Servering (ikke i næring)
Servering (i næring)
Merverdiavgift
Det er som hovedregel merverdiavgiftsplikt med alminnelig sats på all servering mot vederlag, jf. mval. § 3-1.
For bedriftskantiner gjelder avgiftsplikten for:
- bedriftskantiner i næring og når servering skjer i åpen krets
- kantiner drevet av selvstendig driftsselskap
Bedriftskantiner med «underleverandørtilfelle»
SKD 260620 omtaler «underleverandørtilfellene», som kjennetegnes ved at vederlaget fra brukerne av kantinen tilfaller bedriftskunden, som på sin side betaler operatøren et nærmere beregnet «management fee». Ordningen skiller seg fra de tilfeller hvor kantineoperatøren selv driver kantinen ved å oppebære betalingen fra sluttbrukerne («management risk»). I underleverandørtilfellene har det utviklet seg en praksis hvor kantineoperatør behandler betalingene fra bedriftskunden som ensidige ikke avgiftspliktige «kantinetilskudd», ikke som vederlag for avgiftspliktige tjenester. Dette er det etter Skattedirektoratets oppfatning ikke rettslig grunnlag for. Deres oppfatning er at slike beløp må behandles som betaling for avgiftspliktige tjenester levert fra en underleverandør.
Vurdering
Prinsipputtalelsen SKD 260620 redegjør for avgiftsbehandlingen av aktiviteter hos «kantineoperatører», som mot betaling fra «bedriftskunder» forestår servering av mat og drikke til dennes ansatte mv, på steder disponert av bedriftskunden («bedriftskantiner»).
Uklarheten knytter seg i hovedsak til to forhold:
- Vurdering av om betalingen fra bedriftskunden skal anses som avgiftspliktig vederlag eller ensidige tilskudd
- Vurdering av om deler av betalingen fra bedriftskunden kan anses som vederlag for næringsmidler med redusert sats
Konklusjon
Omsetning krever levering av varer eller tjenester mot vederlag, jf. mval. § 1-3 første ledd bokstav a. Skattedirektoratets oppfatning er at det aktuelle «management fee» må anses som vederlag fra bedriftskunden for en avgiftspliktig leveranse fra kantineoperatør. Dette er nærmere begrunnet i SKD 260620 pkt. 2.3. Når det gjelder sats er Skattedirektoratets oppfatning at den del som utgjør næringsmidler må håndteres som del av den samlede serveringstjenesten med alminnelig sats, jf. mval. § 5-2 første ledd annet punktum. Etter Skattedirektoratets oppfatning følger løsningen av serveringsdefinisjonen i FMVA § 5-2-5, som forutsetter at mat- eller drikkevarer skal inngå i serveringstjenesten hvis de leveres ut på et sted hvor «forholdene ligger til rette for fortæring på stedet». En bedriftskantine må utvilsomt anses som et slikt sted. Skattedirektoratet kan heller ikke se at kantineoperatørens rolle som underleverandør endrer leveransens karakter av å representere én samlet serveringstjeneste. Det er stadig kantineoperatøren som utøver de funksjoner som gjør at mat og drikke «kan fortæres på stedet». Det er, som Skatteklagenemnda påpeker, heller ingen tvil om at én og samme tjeneste kan leveres i flere ledd. Når bedriftskunden ikke selv utøver noen funksjoner, f.eks. med egne ansatte som tilbereder og utleverer mat og drikke, er det vanskelig å se at kantineoperatøren foretar en separat levering av mat og drikke til bedriften.
For ytterligere omtale se SKD 260620.