Kontohjelp

Merverdiavgift

Salg av mat og drikke som går inn under begrepet næringsmidler, avgiftsberegnes med middels sats dersom varene ikke skal spises på stedet, se fmva. § 5-2-5 (3) første punktum. Dette er såkalt take-away eller ta-med-hjem mat. Med næringsmidler menes enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, jf.mval. § 5-2 andre ledd, se også fmva. § 5-2-1. Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakksvarer, alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk, mval. § 5-2 tredje ledd, se også fmva. § 5-2-2.

Begrunnelsen for at take-away mat beregnes med reduserte sats er at siden den ikke skal spises på stedet, så vil ikke kunden nyttegjøre seg av tjenestetilbudet på serveringsstedet.

Det sentrale spørsmålet er i følge fmva. § 5-2-5 (3) første punktum, om mat- eller drikkevarene "skal fortæres" på stedet eller ikke. Det betyr at det ikke er av betydning om varen faktisk spises på serveringsstedet eller ikke. Spørsmålet blir derfor hvordan forholdene må være innrettet og hvilke indikasjoner som må foreligge for at varene "ikke skal fortæres på stedet".

De mest relevante momentene ved vurderingen av om det er etablert et take-away konsept vil være om:

• kunder sluses til en særskilt kasse eller
• salget skjer fra f.eks. en luke på serveringsstedet eller
• det er et system der priser på take-away klart fremgår og kundene får spørsmål om hvor maten skal spises.
• varen pakkes inn og leveres i pose, kartong, folieform, beger med lokk eller lignende innpakning som er egnet for oppbevaring og frakting av mat- og drikkevarer
• det tilbys engangsemballasje, servietter, salt og pepper i engangspakninger

Det avgjørende vil være om omstendighetene etter en helhetsvurdering fremstår slik at mat- eller drikkevarene ikke skal fortæres på stedet.

I utgangspunktet er det den næringsdrivende som har ansvaret for at merverdiavgift blir innrapportert og betalt med korrekt sats. Når den næringsdrivende selger både serveringstjenester og næringsmidler som ikke er del av en serveringstjeneste, må det legges til rette for å skille mellom disse på en hensiktsmessig måte. Dette kan for eksempel gjøres ved spørsmål til kunden, ulik prissetting etc. Det legges til grunn at det ved etablering av slike rutiner ikke er nødvendig for den næringsdrivende å følge opp den enkelte kunde etter salget.