Kontohjelp

Verdipapirfond og utflyttingsskatt

Regjeringen foreslår å endre sktl. § 9-14 fjerde ledd, bokstav b, om skatteplikt ved utflytting, slik at verdipapirfond blir fritatt for skatteplikt på aksjer i selskap hjemmehørende utenfor EØS.

Bakgrunnen for forslaget er å gjøre reglene om beskatning av aksjer i selskaper utenfor EØS mer konsekvent. Det er allerede en egen regel i sktl. § 10-20 andre ledd som fritar verdipapirfond for skatteplikt på aksjer i selskaper utenfor EØS. Dette skattefritaket skyldes at verdipapirfond skal være konkurransedyktige med andre utenlandske verdipapirfond. I forarbeidene til den foreslåtte endringen, Prop. 103 LS (2023-2024) punkt 5.1, poengteres det at det av hensyn til konsekvens/likebehandling også bør være skattefritak ved utflytting i forbindelse med en skattefri fusjon iht. sktl. § 11-11, åttende ledd (fusjon av verdipapirfond over landegrensene).

Ny ordlyd i sktl. § 9-14 fjerde ledd bokstav b:

(4) Skatteplikt etter denne paragraf omfatter ikke

[...]

b. gevinst som på tidspunktet som nevnt i første ledd første punktum, ville vært fritatt for skatteplikt etter § 2-38. Det samme gjelder gevinst som ville vært fritatt etter § 10-20 annet ledd, når utflyttingen er resultat av skattefri fusjon etter § 11-11- åttende ledd, eller [ny ordlyd er uthevet i kursiv].

Overgangsregel til skatteloven § 11-7 andre ledd

Sktl. § 11-7 andre ledd ble endret med virkning fra inntektsåret 2023, slik at den skattemessige verdien på en fordring etter konsernfusjon eller -fisjon skal settes lik pålydende på fordringen (skattemessig og regnskapsmessig verdi blir lik).

Det ble også vedtatt en overgangsregelen for å gi selskap som ble omfattet av endringen valgfrihet til å velge mellom å videreføre forskjellen mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi eller å utligne forskjellen skattefritt.

Regjeringen foreslår nå en del presiseringer i denne for å avklare usikkerhet rundt forståelsen.

Ny ordlyd (endringer markert med kursiv):

For selskap som er omfattet av endringen i skatteloven § 11-7 annet ledd, gjelder følgende overgangsregel:

Selskap som har en latent skatteposisjon etter tidligere bestemmelse iskatteloven § 11-7 annet ledd, jf. tredje ledd, som følge av at den skattemessige verdien på en urealisert fusjons- eller fisjonsfordring avviker fra fordringens pålydende (fordringens regnskapsmessige verdi), kan velge å utligne forskjellen uten beskatning. Tilsvarende gjelder for selskap som før vedtakelsen av lovendringen i 2023 har vært part i en fusjon i konsern etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 13-2 annet ledd eller fisjon i konsern etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 14-2 tredje ledd, og som ville hatt en slik latent skatteposisjon etter tidligere bestemmelse i skatteloven § 11-7 annet ledd. Valgfriheten er betinget av at både mor- og datterselskap på tidspunktet da fordringen ble stiftet, treffer samme beslutning.

Ekstra arbeidsgiveravgift

Den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften på 5%, som ble innført for inntekt over kr 750 000 i statsbudsjettet for 2023 og justert tli å gjelde for inntekt over kr 850 000 i 2024, foreslås fjernet med virkning fra 1. januar 2025.

Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft

Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt på 35 % (mot 40 % i høringsnotatet) på konsesjonsbelagte vindkraftverk på land, med virkning fra inntektsåret 2024. Se egen proposisjon om dette: Prop. 2 LS (2023-2024).

Privat konsum i selskap

Skatt på privat konsum i selskap ("monsterskatt") er utsatt. Regjeringen tar sikte på å fremme et forslag i 2024. Forventet ikrafttredelse er i 2025.

Økt grense for aktivering av driftsmidler

Kostnader til driftsmidler som hverken er varige eller betydelige kan fradragsføres direkte i ervervsåret. Samme grense skal gjelde for avskrivning av rest på saldo. Grensen for når et driftsmiddel anses for betydelig økes fra kr 15 000 til kr 30 000. Et driftsmiddel anses for varig når det har en antatt brukstid på minst tre år (det foreslås ingen endringer mht brukstid).

Avskrivningssatsen for elvarebiler reduseres

Regjeringen foreslår å fjerne den forhøyede avskrivningssatsen på 30 prosent for elvarebiler, jf. skatteloven § 14-43 fjerde ledd. Elvarebiler vil etter dette kunne avskrives med 24 prosent.

Formuesskatt

Rentebegrensningsreglene

Rentebegrensningsreglene er regler som avskjærer rentefradrag for selskaper som har høye rentekostnader i forhold til skattepliktige inntekter. For selskap som er i konsern, avskjæres rentefradrag som overstiger 25 pst. av skattepliktige inntekter før rentekostnader og avskrivninger, etter den såkalte EBITDA-regelen i konsern. Den såkalte balansebaserte unntaksregelen skal skjerme ordinære låneforhold fra avskjæring. Unntaksregelen innebærer at skattyter unngår rentebegrensning dersom egenkapitalandelen i selskapet, eller i den norske delen av konsernet, er lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt. For selskap som ikke er i konsern, avskjæres bare renter på lån til nærstående part (interne renter), etter den såkalte EBITDA-regelen mellom nærstående. Denne regelen gjelder på nærmere vilkår for selskap i konsern med lån til nærstående utenfor konsernet.

Hovedformålet med rentebegrensningsreglene er å motvirke overskuddsflytting i flernasjonale konsern som plasserer uforholdsmessig mye av konsernets gjeld i norske selskap.

Regjeringen foreslår endringer i ovennevnte regler som innebærer at netto konserninterne renteinntekter ikke regnes med ved beregning av netto rentekostnader når EBITDA-regelen mellom nærstående i § 6-41 niende kommer til anvendelse for selskaper i konsern. Videre foreslås det endringer ved konsernbidrag og beregning av fradragsrammen. Det fremmes ikke noe forslag om å beregne et renteelement i finansielle leieavtaler i denne omgang. Du kan lese mer om forslagene i Prop. 1 LS (2023-2024) punkt 5.5.

Lovfesting av skatterettspraksis

Forslag om at finansielle sikringskontrakter skal inngå i grunnrenteinntekten

Departementet foreslår at finansielle kontrakter ment for prissikring, ikke spekulasjon, inntas i skattegrunnlaget for grunnrenteskatt for havbruk. Det blir opp til selskapene å foreta denne vurderingen når kontrakten innrapporteres til prisrådet.

Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 19-5 første ledd ny bokstav d, § 19-6 første ledd bokstavene h, i og j og § 19-6 fjerde ledd bokstav c første punktum, samt forslag til endringer i lov om endringer i skatteloven § 19-5 tredje ledd første og annet punktum.

Lovendringene foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024. Endringene i § 19-5 tredje ledd foreslås derfor å tre i kraft når Kongen bestemmer.

Hjemmel til å skattlegge utenlandske selskap som deltar i mineralvirksomhet mv. i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel

Det forventes i tiden fremover økt aktivitet i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel, herunder blant annet i tilknytning til utvinning av mineralforekomster, utnyttelse av fornybare energiressurser (havvind mm.) og CO2-håndtering. Derfor foreslås det å innta en hjemmel i skatteloven til å skattlegge inntekter opptjent av utenlandske personer og selskap som deltar i mineralvirksomhet, utnytter fornybare energiressurser eller utøver karbonhåndtering i 200-milssonene og på kontinentalsokkelen.

Departementet viser til forslag til skatteloven § 2-3 første ledd nye bokstaver k, l og m. Det foreslås også en endring i skatteloven § 2-34 som følge av de nye beskatningshjemlene.

Avvikling av mva fritak for hydrogenbiler

Det er foreslått å avvikle dagens fritak for merverdiavgift på hydrogenbiler. Dette innebærer at det vil bli beregnet merverdiavgift fra første krone ved omsetning av hydrogenbiler, både for personkjøretøy og andre kjøretøy.

Utvidelse av mva fritak for aviser

I budsjettet for 2023 ble merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester avviklet. Fritaket for aviser, herunder elektroniske aviser, er videreført, men avviklingen av fritaket for elektroniske nyhetstjenester kan ha konsekvenser for aviser som benytter eller ønsker å utvide bruken av levende bilder og lyd.

Det er i årets statsbudsjett foreslått at aviser, inkludert elekstroniske aviser, kan ha et større innhold av levende bilder og lyd.

Forslaget innebærer å endre vilkåret slik at andelen av annet innhold enn tekst og stillbilde kan økes, så lenge innhold i form av tekst eller stillbilde utgjør mer enn 50 pst. Endringen fremgår av endret ordlyd i lovteksten, fra "i hovedsak inneholder tekst eller stillbilder" i mval. § 6-1, til "har et overveiende innhold av tekst eller stillbilder".

Nøytrale regler ved leasing av kjøretøy

Dagens regler knyttet til tilbakeføring av merverdiavgift for personkjøretøy har gitt fossildrevne biler og hybridbiler en fordel i utleie- og leasingmarkedet, sammenlignet med elbiler. Statbudsjettet har ikke lagt frem et konkret forslag, men det fremgår at det vil bli sendt ut et forslag på høring, med planlagt innføring fra 1.juli 2024. Høringen vil inneholde forslag om å endre dagens beregningen av tilbakeføringsbeløpet etter sjablon, til å bli beregnet av faktisk restverdi.

Ekstra arbeidsgiveravgift

Den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 % for inntekter over 750.000 kroner blir ikke opphevet fra 2024, men innslagspunktet foreslås økt til 850.000 kroner.

Differensiert arbeidsgiveravgift - fribeløp

Regjeringen foreslår å øke fribeløpet fra 500000 til 850 000 kroner per år. Det er en forutsetning at forslaget om endring i beløpsgrense for bagatellmessig støtte vedtas i EU.

Endring i lønnsbeskatningen

Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt fra 7,9% til 7,8% i 2024. Samtidig er trinnskattesatsen foreslått økt med 0,1 prosentpoeng på de tre høyeste trinnene. Satsen i trinn 3 i Finnmark og Nord-Troms blir den samme som i resten av landet, samtidig som finnmarksfradraget økes. Det er foreslått noen justeringer i innslagspunktene for trinnskatten.

Fagforeningsfradrag

Fagforeningsfradraget økes fra 7 700 kroner til 8 000 kroner.

Kost ved pendleropphold på brakke med kokemulighet

Satsen for fradrag og skattefri dekning av kost for opphold på brakker og pensjonat, og hybel uten kokemuligheter, er foreslått økt fra 250 kroner til 400 kroner.

Kost for langtransportsjåfører

Langtransportsjåfører har ved fravær fra hjemmet i minst 24 timer en kostsats på 350 kroner per døgn (fra og med 1. september 2023). Satsen er foreslått økt til 400 kroner per døgn.