Kontohjelp

Utflyttingsskatt for fysiske personer

Forslaget som nå fremmes, er i hovedsak i tråd med forslaget i høringsnotatet som ble sendt ut den 20. mars 2024, men er justert på enkelte punkter. Se omtale av det nye forslaget i sin helhet i Prop. 1 LS (2024-2025) punkt . Nedenfor følger en oppsummering.

Forslaget i statsbudsjettet innebærer at retten til utsettelse med betaling av utflyttingsskattekravet begrenses til 12 år. Skattyter kan velge mellom umiddelbar betaling, rentefrie rater over 12 år, eller betaling ved utløpet av 12-årsfristen med tillegg av renter. Utsettelsesadgangen bortfaller ved realisasjon, uttak fra aksjesparekonto, utdelinger og ved overføring fra utflyttet skattyter til mottaker som ikke er skattemessig bosatt eller hjemmehørende i Norge.

Forslag til endringer:

• Beløpsgrensen for å bli omfattet av utflyttingsskatten økes fra kr 500 000 til kr 3 mill.
• Ovennevnte beløp gjøres om til et bunnfradrag slik at det også utgjør en lettelse for de som flytter ut med en latent gevinst på over kr 3 mill.
• Det innføres en nedre grense på kr 100 000 for å fastsette utflyttingsskatt ved overføring av aksjer mv. til mottaker bosatt eller hjemmehørende i utlandet.
• Aksjesparekonto og kapitalforsikring skal omfattes av reglene.
• Det skal bare beregnes utflyttingsskatt av verdiendringer som oppstår i tiden skattyter har vært bosatt i Norge. Det innebærer at Norge ikke lenger skal beregne utflyttingsskatt på latente gevinster som er opparbeidet før innflytting til Norge, og at verdifall etter utflytting ikke reduserer utflyttingsskatten.
• Dersom skattyter flytter tilbake innen 12 år med aksjene i behold, bortfaller eller tilbakebetales skatten, helt eller delvis. Inngangsverdien skal i slike tilfeller justeres.
• Når skattyter flytter tilbake senere enn 12 år etter utflytting, og tidligere utflyttingsskatt er gjort opp med endelig virkning, skal opprinnelig inngangsverdi justeres for dette.
• Arvinger kan, på nærmere vilkår, tre inn i avdødes utflyttingsskatteposisjoner.
• Når det ikke er fastsatt utflyttingsskatt, settes endringsfristen til 15 år etter utflyttingsåret.

Innføring av skattefordelingsregelen

Regjeringen foreslår at skattefordelingsregelen i regelverket om global minimumsbeskatning av store konsern (pilar 2) blir innført i norsk rett. Reglene skal sikre at store konsern skattlegges med en minimumssats på 15 pst., uavhengig av hvor de driver sin aktivitet.

Skattefordelingsregelen er den sekundære beskatningshjemmelen i regelverket. Skattefordelingsregelen fungerer som en sikringsmekanisme. Den fanger opp underbeskattet inntekt i konsernet i tilfeller som hovedregelen om skatteinkludering ikke dekker. Skatteinkluderingsregelen og skattefordelingsregelen skal virke sammen for å sikre en minimumsbeskatning på 15 pst.

Se omtale av Regler om global minimumsbeskatning av konsern (Pilar 2).

Se også omtale av forslaget i Prop. 1 LS (2024-2025) punkt 6 Suppleringsskatt etter skattefordelingsregelen.

Skatt på utlendingers inntekt mv. i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen

Regjeringen foreslår at det innføres skatteplikt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav n for utlendingers inntekt og formue av akvakultur i 200-milssonene og produksjon av sedentære arter på norsk kontinentalsokkel, og dertil knyttet virksomhet og arbeid.

Se omtale av forslaget i Prop. 1 LS (2024-2025) punkt Prop. 1 LS (2024-2025) punkt 7 Skatt på utlendingers inntekt mv. i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen.

Redusert sats på vann- og avløpstjenester

Det foreslås å redusere merverdiavgiftssatsen ved omsetning og uttak av vann fra vannverk og avløpstjenester fra 25 % til 15 % fra 1. mai 2025. Forslaget krever nærmere avgrensninger i merverdiavgiftsforskriften. Utkast til forskriftsendringer skal sendes på høring.

Økning av grensen for bagatellmessig verdi

Regjeringen foreslår å øke beløpsgrensen for hva som regnes som bagatellmessig verdi i merverdiavgiftsforskriften fra kr 100 til kr 200 fra 1. januar 2025. Forslaget er sendt på høring.

Ekstra arbeidsgiveravgift på inntekt over 850 000 kroner fjernes

Regjeringen foreslår som varslet i revidert budsjett for 2024 å fjerne den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekt over 850 000 kroner.

Frikort

Frikortsbeløpet foreslås økt fra 70 000 kroner til 100 000 kroner. Dette har sammenheng med en heving av nedre grense for trygdeavgift til 99 650 kroner.

Reisefradrag

Regjeringen foreslår å øke nedre grense i reisefradraget til 15 250 kroner, som er lavere enn anslått prisvekst. Videre foreslås det å øke øvre beløpsgrense og kilometersats mer enn anslått prisvekst, til henholdsvis 100 880 kroner og 1,83 kroner per kilometer. Det gir en reell lettelse i reisefradraget sammenlignet med referansesystemet.

Pendlere

Det foreslås å oppheve den gjeldende 24-måneders tidsbegrensningen i fradragsrett for merkostnader til kost og losji for pendlere som bor på brakke.

Personalrabatt

Regjeringen foreslår å øke beløpsgrensen for skattefrie ansatterabatter fra 8 000 til 10 000 kroner.

Lønnsopplysningsplikt

Regjeringen vil øke beløpsgrensen for lønnsopplysningsplikt , slik at grensen for skattefri arbeidsinntekt for småjobber fra en arbeidsgiver øker fra 1 000 kroner til 2 000 kroner.

Fagforeningsfradrag

Regjeringen foreslår å prisjustere maksimalt fradrag for fagforeningskontingent fra 8 000 kroner til 8 250 kroner.

Opsjoner i arbeidsforhold

Regjeringen foreslår å utvide den særlige ordningen for beskatning av opsjoner i oppstarts- og vekstselskaper.

Introduksjonsstønad

Regjeringen foreslår å endre beskatningen av introduksjonsstønad fra pensjonsskatt til lønnsskatt