Kort oppsummert

Strømstøtte og investeringstilskudd

Formålet med ordningen er i en overgangsperiode å hjelpe strømintensive foretak med å omstille seg i til høyere strømpriser.

For å kunne omfattes av ordningen må strømintensiteten utgjøre minst 3% og strømforbruket det søkes tilskudd for må være benyttet i ett strømprisområde hvor gjennomsnittlig spotpris per kWt for månedene juli til september 2022 har økt med minst 100% fra samme periode 2021. Strømintensitet er strømkostnadens andel av bedriftens ordinære omsetning. Beregningsgrunnlaget vil være de samlede kostnader knyttet til strømforbruk og nettleie første halvår i 2022 sett i forhold til bedriftens ordinære omsetning i samme periode.

For å få tilskudd i Støttetrinn 1 må foretaket foreta en energikartlegging som skal gi en oversikt over hvilke energibærere foretaket benytter, energimengden som benyttes og kostnader knyttet til energibruken fordelt på energibærere. Foretakets energibruk skal fordeles på hovedposter som for eksempel bygningsoppvarming, belysning og prosesser. Minimum tre aktuelle tiltak for å redusere energibruken skal identifiseres og settes opp i en prioritert rekkefølge.. I støttetrinn 1 kan virksomheten få dekket inntil 25 % av strømkostnaden som overstiger 70 øre per kWt i perioden 1. oktober til desember 2022.

Bedrifter som også velger å gjennomføre ett energitiltak vil kunne få tilskudd i Støttetrinn 2. Da kan tilskuddet økes opp til 45% av strømprisen over 70 øre per kWt.

Beregning av strømstøtte i begge trinn gjøres av differansen mellom den faktiske strømprisen og 70 øre per kilowattime (kWh).

I Støttetrinn 2 kan bedriften også søke om investeringstilskudd på inntil 50% av investeringskostnaden knyttet til energitiltaket. Det kreves at minst 50% av tiltaket gjennomføres innen 2 år og tilskuddet utbetales først etter at Enova har mottatt sluttrapport. Det må søkes samlet om begge trinn. Ved en overbudsjettering av energitiltak, slik at det mottas for mye støtte, vil det feilutbetalte måtte tilbakebetales.

Maksimalt tilskudd til et enkelt foretak eller konsern vil være 5 millioner kroner. Den forbruksavhengige tilskuddskomponenten kan maksimalt utgjøre 3,5 millioner kroner per foretak eller konsern.

Det fremgår av Prop. 142 S (2021-2022) at foretak som mottar tilskudd under ordningen, ikke skal kunne utbetale utbytte eller tilsvarende i 2023. Dersom tilskuddsmottakere utbetaler utbytte eller tilsvarende i 2023, vil utbetalt tilskudd kreves tilbakebetalt.

Utbyttebegrensningen gjelder for vedtak eller utbetalinger fra forskriften trer i kraft (21.11.2022) t.o.m. 31. desember 2023. Enova har avklart med Næringsdepartementet at vedtak om og utbetaling/gjennomføring av utbytte/konsernbidrag som skjer etter 31. desember 2023 ikke vil være i brudd med forskriften for energitilskuddsordningen, selv om utbyttet/konsernbidraget skattemessig gis virkning for 2023.

Ordningen skal administreres av Enova, som er eid av Klima- og miljødepartementet. Se Energitilskuddsordningen på Enova's hjemmeside.

Hvilke foretak omfattes av ordningen

Foretak må drive næringsvirksomhet og være registrert i Foretaksregisteret. Hovedregelen er organisasjonen er skattepliktig til Norge, men ideelle organisasjoner med omsetning som overstiger NOK 50 000 skal også kunne søke.

Alle krav om regnskapsrapportering samt rapportering og betaling av skatter og avgifter må være overholdt og virksomhetene kan ikke være under konkursbehandling. Personer med ledende roller i foretaket kan ikke være underlagt konkurskarantene.

Disse foretakene vil ikke kunne søke støtte etter ordningen:

  • Foretak som er støtteberettiget under andre strømstøtteordninger som for jordbruksforetak, veksthus og vanningslag eller for frivillige lag og organisasjoner.
  • Foretak som er skattepliktige etter petroleumsskatteloven § 5.
  • Kraftintensiv virksomhet (årlig strømforbruk på over 100 GWt).
  • Boligselskap (borettslag, boligsameier, boligaksjeselskap eller tilsvarende) som er støtteberettiget under strømstøtteordningen for husholdninger og boligselskap
  • Foretak som har virksomhet innenfor næringshovedgruppe 35.1 Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet i Norsk standard for næringsgruppering (SN2007).
  • Foretak som har virksomhet innenfor næringshovedgruppe 35.3 Damp og varmtvannsforsyning i Norsk standard for næringsgruppering (SN2007)

Det skal ikke gis tilskudd til foretak som er underlagt sanksjoner i forbindelse med krigen i Ukraina.

Støttetrinn 2 - Energitiltak det kan søkes tilskudd til

Energitilskuddsordningen er innrettet slik at det er en forutsetning å gjennomføre minst ett energitiltak for tilskudd under støttetrinn 2, jf. § 3-1 første og tredje ledd.

Departementet har i samarbeid med Enova utarbeidet en oversikt over forhåndsdefinerte tiltak som det kan søkes tilskudd for.

  • Energistyrings- og målingssystemer
  • Etterisolering av yttervegger og tak
  • Utskifting til energieffektive vinduer
  • Behovsstyrt ventilasjon
  • Varmegjenvinning ventilasjon
  • Utskifting av eldre elektriske motorer, pumper, kompressorer og vifter.
  • Trykkluftoptimalisering
  • Energigjenvinning fra elektriske motorer og kompressorer (for eksempel trykkluft, kjøl og frys)
  • Termisk isolering av rør, ventiler og deler i varme- og/eller kjøleanlegg samt industrielle prosesser
  • Solfanger (på eller i tilknytning til næringsbygg)
  • Solceller (på eller i tilknytning til næringsbygg).
  • Væske/vann- og luft/vann-varmepumper
  • Biokjel for fast brensel (pellets, briketter, flis, ved/treavfall) • Akkumulator- eller buffertank i eksisterende varme/energisentraler
  • LED-lys og lysstyring

Kun kostnader som påløper etter 1. oktober 2022 vil anses som investeringskostnader i denne sammenheng og budsjettert investeringskostnad for tiltaket må være større enn 50 000 kroner. Merverdiavgift som er fradragsberettiget for foretaket i merverdiavgiftsoppgjøret, kan ikke inngå som investeringskostnad.

Mottaker av tilskuddet skal sende sluttrapport til Enova for gjennomført tiltak innen 2 år. Tilskuddet vll da baseres baseres på reelle kostnader slik vist i sluttrapporten, gitt at tiltaket har minimum 50 prosent gjennomføringsgrad. Det skal ikke utbetales mer tilskudd enn det er gitt tilsagn om.

Regnskap

Støttetrinn 1: forbruksrelatert driftstilskudd

Etter NRS 4 skal tilskuddet resultatføres på samme tidspunkt som kostnaden det skal redusere, men først når det er sannsynligjort at betingelsene for å motta tilskuddet er oppfylt eller det er sikkert at de vil bli det. Driftstilskudd skal føres mot den kostnadsposten tilskuddet relaterer seg til.

Siden alle vilkår for å motta strømstøtte var oppfylt på søknadstidspunktet, skal tilskuddet føres i 2022. Tilskuddet ble gitt for å dekke ekstraordinære strømutgifter og skal dermed regnskapsføres som en reduksjon av strømkostnaden i årsregnskapet.

Virksomheten må vurdere om størrelsen på tilskuddet tilsier at det skal presenteres på en egen linje som en "særlig post" i resultatregnskapet, jf NRS 5. Slike særlige poster skal opplyses om i note, jf. regnskapsloven § 7-24 eller 7-41 og NRS 5. Dersom tilskuddet anses å være vesentlig, skal det også gis opplysninger i prinsippnoten om hvordan tilskuddet er regnskapsført og presentert i regnskapet, jf. regnskapsloven § 7-2 eller 7-35 og NRS 4.

Støttetrinn 2: forbruksrelatert driftstilskudd

Siden strømstøtteordningens støttetrinn 2 består av et driftstilskudd og et investeringstilskudd og det faktisk var mulig å bare søke om investeringstilskudd til gjennomføring av energistiltak, antar vi at disse delene av støttetrinn 2 skal håndteres separat regnskapsmessig. Dersom vilkårene for gjennomføring av energitiltak allerede varoppfylt eller det er sannsynlig at de blir det, kan det forbruksrelaterte tilskuddet mottatt i støttetrinn 2 også resultatføres i 2022, på samme måte som tilskudd i støttetrinn 1, se over.

Dersom det ved avgivelse av regnskapet er usikkert om vilkårene vil innfris, skal det mottatte tilskuddet føres som kortsiktig gjeld. Om vilkårene på et senere tidspunkt blir innfridd, kan da også det forbruksrelaterte tilskuddet i støttetrinn 2 resultatføres. Dersom vilkårene ikke innfris innen 24 måneder, er virksomheten forpliktet å tilbakebetale differansen mellom støttetrinn 1 og støttetrinn 2. Denne tilbakebetalingsplikten skal det opplyses om i note.

Støttetrinn 2: investeringstilskudd

Et investeringstilskudd vil først mottas etter at det er sendt inn sluttrapport, og utbetalingen forutsetter en gjennomføringsgrad på minst 50 %. For tilskudd over 1 million kroner skal det utarbeides et prosjektregnskap og revisor eller autorsiert regnskapsfører skal utføre avtalte kontrollhandlinger og avlegge en rapport. Prosjektregnskapet samt revisors eller autorisert regnskapsførers rapport skal vedlegges ved innsendelse av sluttrapporten.

Hovedregelen i NRS 4 sier at investeringen og tilskuddet skal vises separat i balansen (bruttoføring), og at tilskuddet skal inntektsføres over samme periode som de relaterte avskrivningene og vises som annen driftsinntekt i resultatregnskapet. Men i de situasjoner tilskuddet er ment å redusere kostnaden ved investeringen, og en verdireduksjon er nødvendig for å matche kostpris og virkelig verdi, skal tilskuddet trekkes fra anskaffelseskostnaden (nettoføring). Tilskuddet blir da resultatført gjennom lavere avskrivninger.

Selv om det er sannsynlig at selskapet vil oppfylle vilkårene, og alt som gjenstår er under ledelsens kontroll (slik som sluttrapport og prosjektregnskap), er det fornuftig å vente til investeringen er fullført før tilskuddet regnkapsføres. Inntil da skal tilskuddet ikke påvirke resultatet, men vises som en forpliktelse i balansen.

Det skal opplyses om den regnskapsmessige behandlingen av investeringstilskuddet i prinsippnoten. Det er også plikt til å gi opplysninger om tilskudd som ikke vises direkte i regnskapet, men som har betydning for virksomhetens økonomiske stilling eller resultat.

Vedlikehold eller påkostning

Noen av tiltakene det var mulig å søke om investeringstilskudd for, jf. forskriften § 3-2, kan være av en slik type at det er nødvendig å vurdere om tiltaket er en forbedring eller vedlikehold. Det blir en konkret vurdering av om en del av investeringsstøtten skal resultatføres direkte som en redusert vedlikeholdskostnad, eller om det er en påkostning som skal vises i balansen.

Regnskapsbehandlingen av investeringsstøtten skal følge regnskapsbehandlingen av den underliggende forbedringen/vedlikeholdet. Det vil si balanseføring av støtten ved forbedring og inntektsføring ved vedlikehold. Forskjellen mellom regnskapsmessig forbedring og vedlikehold av varige driftsmidler er nærmere beskrevet i NRS 8.

Det skal i noter til regnskapet gis informasjon om typen støtte, varighet, størrelse og regnskapsmessig behandling. Den regnskapsmessige behandlingen er lik for små og øvrige foretak. Regnskapsreglene finnes i norsk regnskapsstandard NRS 4 Offentlige tilskudd.

Stikkord: prosent, elektrisitet, fyring, varm, fyringsutgift, straum, investeringstilskot

Bekreftelse av autorisert regnskapsfører eller revisor

Lånegarantiordning

Fastprisavtaler