Kort oppsummert
Det skal avsettes for tap regnskapsmessig i de tilfeller det er risiko for at en fordring ikke innbetales. Det foreligger ikke skattemessig fradrag for den regnskapsmessige avsetningen til tap på fordringer. For kundefordringer er det dog skattemessig fradrag for forventet tap etter en egen beregning som er fastsatt i skatteloven, kalt sjablonregelen.
Et tap anses konstatert når det er overveiende sansynlig at fordringen helt eller delvis ikke vil bli betalt. Manglende betalingsvilje er ikke tilstrekkelig. Kriteriene for når en fordring er tapt er definert i FSFIN § 6-2-1 og er sammenfallende for skatt og merverdiavgift. Kriteriene legges også til grunn regnskapsmessig. Et konstatert tap er som hovedregel skattemessig fradragsberettiget dersom tapet er i virksomhet. Når det gjelder fordringer til nærstående er det derimot store begrensninger i den skattemessige fradragsretten. Utenfor virksomhet er fradragsretten også sterkt begrenset. Beregningsgrunnlaget for tidligere beregnet utgående merverdiavgift kan korrigeres når en fordring er endelig konstatert tapt.
I de tilfeller det skjer en innbetaling på et krav som er tapsført vil dette skattemessig anses som inntekt. Er det merverdiavgift knyttet til fordringen skal avgiften rapporteres og innbetales.
Dette temaet inneholder, i tillegg til gjeldende regelverk, bokføringseksempler på hvordan de ulike tilfellene skal behandles, samt linker til relevante verktøy i dib. Temaet dekker både kundefordringer og andre fordringer.