Kort oppsummert
Giver - utbytteavsetning
Giver - utbetaling av utbytte
Mottaker - inntektsføring av utbytte
Mottaker - utbytte ved tilbakebetaling av investert kapital
Ekstraordinært utbytte og tilleggsutbytte
Begrepene ekstraordinært utbytte og tilleggsutbytte brukes gjerne som en motsats til ordinært utbytte. Ekstraordinært utbytte og tilleggsutbytte kan deles ut mellom to ordinære generalforsamlinger.
I asl/asal § 8-2a omtales utbytte basert på en mellombalanse eksplisitt som ekstraordinært utbytte. Dette er aktuelt dersom selskapet ønsker å ta ut et utbytte som er større enn det som tillates basert på siste godkjente årsregnskap. Utbytte basert på en mellombalanse kan kun besluttes av generalforsamlingen. Det er plikt til å sende inn slike mellombalanser til Regnskapsregisteret slik at disse opplysningene er tilgjengelige for offentligheten. Disposisjonene som mellombalansene gir grunnlag for, kan først gjennomføres/utdeles når mellombalansen er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret.
Dersom det deles ut utbytte basert på sist godkjente årsregnskap og mellom to ordinære generalforsamlinger, kalles det tilleggsutbytte. Dette fordi slikt utbytte ofte kommer i tillegg til ordinært utbytte som den ordinære generalforsamlingen har besluttet. Denne type utbytte kan gis inntil neste års generalforsamling basert på fri egenkapital fra forrige års balanse. Eksempelvis, om ikke årsregnskapet for 2021 er vedtatt av generalforsamlingen i april 2022, kan de beslutte et utbytte på grunnlag av årsregnskapet for 2020. Tilleggsutbytte kan enten besluttes av generalforsamlingen eller av styret dersom det har fått fullmakt fra generalforsamlingen jf asl/asal § 8-2(2).
Presentasjon i regnskapet
Tilleggsutbytte og ekstraordinære utbytte regnskapsføres på vedtakstidspunktet, se NRS 3.11 og NRS 8 5.3.3 jfr NRS 8.5.3.2. Dette er resultatdisponeringer som skal føres mot egenkapital. Beløpet spesifiseres på egen linje i noten til egenkapitalen.
Tilleggsubytte som er vedtatt etter balansedagen, men før ordinære generalforsamling hvor årsregnskapet for siste regnskapsår behandles, skal regnskapsføres som kortsiktig gjeld, jf NRS 3.11 og NRS 8.5.3.3. Tilleggsutbytte som utdeles i januar 20X2 på grunnlag av årsregnskapet for 20X0, skal avsettes som gjeld i årsregnskapet for 20X1. Tilleggsutbytte basert på styrefullmakt, jf asl/asal § 8-2 annet ledd, skal ikke regnskapsføres som gjeld på vedtakstidspunktet i generalforsamlingen, men først regnskapsføres når styret vedtar å benytte fullmakten (gjennomføringstidspunktet), og følger på dette tidspunktet samme periodiseringsregler som andre tilleggsutbytter.
Ekstraordinært utbytte utdelt i januar 20X2 basert på en mellombalanse per 31.10.20X1 skal regnskapsføres som gjeld i årsregnskapet per 31.12.20X1, da mellombalansedagen er før eller på balansedagen 20X1, og det ekstraordinære utbyttet er vedtatt i perioden fra balansedagen til tidspunktet for ordinær generalforsamling som behandler årsregnskapet for 20X1. Ekstraordinært utbytte som er basert på en mellombalanse i perioden fra balansedagen (31.12.20X1) til tidspunktet for ordinær generalforsamling hvor 20X1-regnskapet skal behandles (for eksempel mellombalansedag 31.01.20X2), skal opplyses om i note.
Små foretak viser ofte resultatdisponeringen i resultatregnskapet. Da tilleggsutbyttet knytter seg til fjorårets regnskap vil det ikke være naturlig å vise dette utbytte i resultatdisponeringen i årets resultatregnskap, men det bør gis opplysninger om det i tilknytning til resultatdisponeringen. .
Utdele mer enn fri egenkapital
I tilfelle man ønsker å utdele mer enn det som selskapet har i fri egenkapital etter asl./asal. § 8-1 (2), kan man følge reglene om kapitalnedsettelse i aksjeloven. Utdeling ved kapitalnedsettelse vil ofte ta lengre tid enn utdeling av utbytte på grunn av den påkrevde varslingsperioden til kreditorene på 6 uker fra kunngjøringen i Brønnøysundregisterets elektroniske kunngjøringspublikasjon.
Se nærmere om regnskapsmessig behandling av kapitalnedsettels.
Gjennomstrømningsutbytte i mellombalanse
Revisorforeningen har avgitt en uttalelse vedrørende gjennomstrømingsutbytte basert på en mellombalanse. Spørsmålet var om morselskapet kan inntektsføre et utbytte fra et heleiet datterselskap i september når styrevedtak og generalforsamling i datterselskapet skjer på en senere dato. Morselskapet ønsker deretter å gi det planlagte utbyttet direkte videre til sine eiere. For at morselskapet skal ha en tilstrekkelig utbytteramme, er morselskapet avhengig av å inntektsføre det planlagte utbyttet fra datterselskapet.
Når det gjelder avsetning av forslag til utbytte som gjeld i datterselskapet, har Revisorforeningen tidligere uttalt at mellombalansen skal utarbeides etter reglene for årsregnskap, og at det innebærer at også forslag til utbytte må innarbeides på samme måte som i årsregnskapet. Datterselskapet skal altså sette av det planlagte utbyttet som gjeld i mellombalansen.
NRS (V)Regnskapsføring av inntekt gir veiledning om regnskapsføring av utbytte hos mottaker. Punkt 7.10.1 sier: «Ved konsernforhold vil det på grunn av mottakers bestemmende innflytelse sjelden foreligge usikkerhet av betydning med hensyn til endelig vedtak av utbytte. Morselskapets mulighet til å utøve kontroll med den selskapsrettslige beslutningsprosessen knyttet til utbytte, tilsier normalt at morselskapet kan regnskapsføre utbytte i avsetningsåret. Dette gjelder uavhengig av om datterselskapet har vedtatt utbyttet innen morselskapet avlegger sitt regnskap.»
Etter Revisorforeningens syn gjelder veiledningen tilsvarende når det avlegges en mellombalanse. Det vil si at morselskapet kan inntektsføre det planlagte utbyttet i mellombalansen per 30.9. Det planlagte utbyttet som skal deles ut videre til eierne i morselskapet, avsettes i morselskapets mellombalanse.