Kontohjelp

Styret må ta hensyn til den økonomiske situasjonen når det gjelder utdeling av utbytte. Utbytte kan ifølge asl § 8-1 fjerde ledd bare deles ut så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet, jf asl § 3-4. Styret fremmer forslag til utdeling av utbytte for generalforsamlingen, og utbytte kan ikke deles ut høyere enn det styret foreslår. Det er altså styret som har det overordnete ansvaret for at det ikke deles ut utbytte som er høyere enn forsvarlig.

Eksempel:

Generalforsamlingen i et aksjeselskap besluttet utdeling av utbytte basert på 20XX årsregnskapet. Utbyttet var på dette tidspunktet lovlig og utbyttebeslutningen gyldig. Regnskapet er sendt inn til Regnskapsregisteret, men utbyttet er ikke utbetalt. Styret vurderer etter dette tidspunktet at de ikke lenger mener det er forsvarlig å dele ut utbyttet basert på den økonomiske situasjonen selskapet er i. De ønsker å gjøre om utbyttevedtaket.

Når selskapet har besluttet å utdele utbytte, vil hver enkelt aksjeeier ha et selvstendig krav på selskapet, og styret og generalforsamlingen kan ikke beslutte at utbyttet skal omgøres, dvs allikevel ikke utbetales, med mindre aksjeeierne det gjelder er enige i dette. Er for eksempel minoritetsaksjonærene uenige i omgjøring av utbytte må styret vurdere andre tiltak for å bedre egenkapital og likviditet. "En omgjøring krever samtykke fra samtlige aksjonærer og kan derfor i enkelte tilfeller ikke være praktisk gjennomførbart (for eksempel i børsnoterte selskaper). Dersom det ikke er mulig å gjøre om en utbyttebeslutning, har ikke styret annet valg enn å trekke seg, siden vurderingen er at det ikke er forsvarlig å utbetale utbyttet."

Må det sendes inn nytt regnskap?

Såvidt DIB er kjent med finnes det ikke regulering i regnskapsloven eller regnskapsstandarder som tilsier at regnskapet skal avlegges på nytt, da regnskapet ikke kan anses å ha vært feil på det tidspunktet det ble avlagt. Avlegges ikke regnskapet på nytt for året det gjelder (20XX), må den endrede utbyttebeslutningen reflekteres i årsregnskapet året etter (20XS+1).

Hvordan skal dette behandles i regnskapet

Regnskapsføringen året etter (20XX+1) avhenger av om utbytteutdelingen og omgjøringen skal ses på som en eller to transaksjoner. Da aksjeeierne har et reelt krav på selskapet etter vedtaket om å dele ut utbyttet i 20XX, og det er aksjeeierne som avgjør om utbyttet senere skal reverseres, er det kanskje mer nærliggende å anse dette som to transaksjoner - en utdeling av utbytte i 20XX og senere innbetaling av ny egenkapital i 20XX+1. Spørsmålet har kun betydning for den regnskapsmessige presentasjonen av egenkapitalen:

• Anses som en transaksjon: ved omgjøringen i år 20XX+1 vil det da være nærliggende at dette skal føres mot egenkapitalposten som ble belastet ved utbytteutdelingen i 20XX.
• Anses som to transaksjoner: reverseringen av utbyttet bør da føres som tilførsel av egenkapital i 20XX+1 og klassifiseres som annen innskutt egenkapital.