Kort oppsummert
Giver - utbytteavsetning
Når styret foreslår å dele ut utbytte skal det foreslåtte utbyttet føres som "Avsatt utbytte" under posten for kortsiktig gjeld i regnskapsåret utbytte er foreslått, se NRS 3.11. God regnskapsskikk for små foretak anbefaler ifølge NRS 8.6.2.1.7.1 at det avsatte utbytte presenteres på egen linje i balansen.
Avsatt utbytte skal dessuten være en del av resultatdisponeringen og fremgå av enten årsberetning, egenkapitaloppstillingen eller i note. For små selskap er det ikke krav om årsberetning, så de skal angi dette i tilknytning til resultatdisponeringen ifølge NRS 8.5.3.1, alternativt må ledelsen vurdere om det er nødvendig å vise egenkapitalnote i tråd med NRS 8.8.
Et foretak har et overskudd på kr 100 000 og det skal deles ut kr 60 000 i ordinært utbytte. Resterende skal overføres til annen egenkapital.
Forklaring | Debet | Kredit | Beløp |
Avsetter til ordinært utbytte fra årets overskudd | Konto 8920 Avsatt utbytte | Konto 2800 Avsatt utbytte | 60000 |
Rest årets overskudd overføres til annen egenkapital | Konto 8960 Overføring annen egenkapital | Konto 2050 Annen egenkapital | 40000 |
Det er også anledning å avsette til utbytte utover årets overskudd, innenfor fri egenkapital. Se nærmere om utbytterammen. Overkurs inngår i den frie kapitalen som selskapet fritt kan bruke til utbytte og andre utdelinger til aksjeeierne.
Et foretak har et overskudd på kr 100 000, og styret har vedtatt å dele ut kr 120 000 i ordinært utbytte, hvorav kr 20 000 skal tas fra overkurs.
Forklaring | Debet | Kredit | Beløp |
Avsetter til ordinært utbytte fra årets overskudd | Konto 8920 Avsatt utbytte | 100000 | |
Avsetter til ordinært utbytte fra overkurs | Konto 2020 Overkurs | 20000 | |
Avsetning til utbytte | Konto 2800 Avsatt utbytte | 120000 |
Se også disponeringen av overskuddet som viser konteringen når det er avsatt til utbytte, samt eventuelt også konsernbidrag.
Klassifisering av avsatt utbytte og ubetalt utbytte
Utbytte som er vedtatt av generalforsamlingen skal overføres fra "Avsatt utbytte" til "Gjeld til aksjonær" etter generalforsamlingen dersom ikke aksjonæren får utbyttet utbetalt umiddelbart etter vedtakelse. Ifølge asl § 8-3 tredje ledd kan ikke utbetalingsdatoen settes til senere enn seks måneder etter beslutningen, og etter dette anses ubetalt utbytte å være en "ordinær" gjeld til aksjonæren som skal renteberegnes. Det anbefales da at det bør utarbeides en låneavtale.
Motregning av utbytte
Det gis adgang til å motregne utbytte mot fordring på aksjonær per 31.12 i asl § 8-1 annet ledd.
Ifølge NRS 8.3.2.3 er det ikke anledning til å motregne regnskapsført utbytte og konsernbidrag som ikke er vedtatt av generalforsamlingen innen balansedagen mot fordring på samme part. I årsregnskapet skal derfor foreslått utbytte og konsernbidrag presenteres brutto frem til det er vedtatt av generalforsamlingen.
Utdele mer enn fri egenkapital
I tilfelle man ønsker å utdele mer enn det som selskapet har i fri egenkapital etter asl./asal. § 8-1 (2), kan man følge reglene om kapitalnedsettelse i aksjeloven. Utdeling ved kapitalnedsettelse vil ofte ta lengre tid enn utdeling av utbytte på grunn av den påkrevde varslingsperioden til kreditorene på 6 uker fra kunngjøringen i Brønnøysundregisterets elektroniske kunngjøringspublikasjon.
Se nærmere om regnskapsmessig behandling av kapitalnedsettels.
Egne aksjer
Utbytte som gjelder et selskaps egne aksjer skal ikke regnskapsføres som gjeld. Det er kun utbytte vedrørende utestående aksjer som skal føres opp som gjeld i balansen.
Tingsutbytte - giver
Utdeling av eiendeler (tingsutbytte) skal avsettes som utbytte med eiendeles balanseførte verdi, jf NRS (V) Regnskapsføring av inntekt punkt 7.10.3. Balanseført eiendel som er gjenstand for utdeling balanseføres hos giver frem til formelt vedtak om overføring foreligger, og måling av forpliktelsen knyttet til tingsutdeling tilsvarer objektets balanseførte verdi.
Merverdien (gevinsten) kan ikke resultatføres før giver har overført eiendelen til mottaker, vanligvis på vedtakstidspunkt for utdeling. Når eiendelen deles ut, resultatføres gevinsten, som er forskjellen mellom virkelig verdi og balanseført verdi (dvs merverdi), med mindre utdelingen skal kontinuitetsgjennomskjæres. Gevinsten fradratt en eventuell skattekostnad føres mot annen egenkapital hos giver. Dersom eiendelen i stedet deles ut som et ekstraordinært utbytte, vil regnskapsføringen av avsetningen til utbytte og merverdien skje i samme regnskapsår.
Etter IFRS skal avsetningen føres til virkelig verdi, jf IFRIC 17Utdelinger av ikke-kontante eiendeler til eierne, men utbyttet skal ikke regnskapsføres før ved generalforsamlingsvedtaket.
Salg av eiendeler til aksjonær til underpris
Dersom aksjonæren kjøper eiendeler av selskapet til underpris, skal underprisen (forskjellen mellom markedsverdi og salgssummen) behandles som utbytte.
I regnskapet føres salget som om eiendelen ble solgt til markedsverdi, og underprisen føres som utbytte til kjøper (aksjonæren). Er aksjonæren også ansatt i selskapet, kan også en løsning være å behandle underprisen som lønn regnskapsmessig.