Kort oppsummert
Hvor mye som kan deles ut i utbytte er regulert i asl./asal kapittel 8. Utbytte er en aksjeeiers avkastning på en aksjeinvestering, og er med andre ord en utdeling fra selskap til aksjonær. De ulike formene for utbytte er ordinært utbytte, tilleggsutbytte og ekstraordinært utbytte. Begrepene ekstraordinært utbytte og tilleggsutbytte brukes gjerne som en motsats til ordinært utbytte. Ekstraordinært utbytte og tilleggsutbytte kan deles ut mellom to ordinære generalforsamlinger.
Utbytte kan tas både av årets resultat eller av annen egenkapital. Annen egenkapital kan være opptjent eller innskutt. I tilfellet der utbyttet helt eller delvis tas fra tidligere års opptjente overskudd, brukes i praksis ofte også da benevnelsen disponering av årsresultat, selv om det strengt tatt ikke er tilfelle.
I temaet finner du en oversikt over den regnskapsmessige behandlingen og konteringen av de ulike formene for utbytte for giver og mottaker. For mottaker skilles det mellom om utbyttet er opptjent inntekt eller en tilbakebetaling av investert kapital. I tillegg skilles det på om investeringen føres etter kostmetoden eller egenkapital/-bruttometoden.
Til slutt finner du lenker til omtale av selskapsrettslige samt skatte- og avgiftsmessige forhold.
Maler:
- «Beregning av utbytte og konsernbidrag»
- «Beregning av skjevdelt utbytte til minoritetsaksjonær»
- «Utbytte - regnskapsregler»