Kort oppsummert
Giver - utbytteavsetning
Giver - utbetaling av utbytte
Mottaker - inntektsføring av utbytte
Mottaker - utbytte ved tilbakebetaling av investert kapital
Ekstraordinært utbytte og tilleggsutbytte
Utbytte ved egenkapitalmetoden eller bruttometoden
I avsnittene over omtales regnskapsmessig behandling av utbytte når kostmetoden anvendes på investeringene.
Ved bruk av egenkapitalmetoden skal resultatandel fratrukket utdelinger fra selskapet tillegges investeringen i balansen, jf. rskl. § 5-17 nr. 3. Utbytte fra selskap som er regnskapsført etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden inntektsføres ikke, men føres som en reduksjon av balanseført verdi av investeringen. Dette er fordi resultatandelen fra selskapet som er opptjent i eierperioden allerede er inntektsført hos eier. Normalt oppløses da et tilsvarende beløp fra fond for vurderingsforskjeller.
Dersom et slikt selskap derimot deler ut mer i utbytte enn tilbakeholdt resultat i investors eiertid, anses dette som tilbakebetaling av anskaffelseskost. Etterfølgende avsetninger til fond for vurderingsforskjeller vil da ta utgangspunkt i den «nye» anskaffelseskosten. Se nærmere omtale av bruk av egenkapitalmetoden og hvordan utdelinger (utbytte) skal behandles i den forbindelse.
Egenkapitalmetoden og gjennomgående utbytte
Gjennomgående utbytte er spesielt aktuelt i konsernforhold. Det er aktuelt i situasjoner der for eksempel inntekten i morselskapet fra utbyttet fra datterselskapet skal deles ut til morselskapets aksjonærer i samme regnskapsår. Gjennomgående utbytte beskrives slik i NOU 2016 11 kapittel 12.1: "Gjennomgående utbytte brukes om situasjonen der et utbytte kanaliseres gjennom flere ledd i et konsern innenfor samme regnskapsår. Et system for gjennomgående utbytte har derfor den egenskapen at et utbytte som avgis fra det nederste leddet i konsernet (eller fra hvilket som helst annet foretak i konsernet), kan benyttes samme år til utdeling til konsernspissens aksjeeiere."
Gjennomgående utbytte innebærer at kapital kan flyte fritt (innenfor rammene for lovlig utbytte) i et konsern, slik at effektiv kapitalutnyttelse oppnås og kapitalbindinger unngås. Etter god regnskapsskikk er det ganske stor fleksibilitet til å kunne foreta gjennomgående utbytte i konsernforhold.
Det vil være avgjørende for investors mulighet til gjennomgående utbytte om utdelinger fra datterselskapet mv. skal redusere balanseført verdi av investeringen på det tidspunkt utdelingen skjer (normalt året etter avsetningsåret), eller allerede på det tidspunkt avsetning for utbytte regnskapsføres hos giver (avsetningsåret). Se nærmere omtale av tidspunkt for inntektsføring av mottatt utbytte. Etter IFRS er det ikke tillatt å innregne foreslått utbytte i balansen.
Mottatt utbytte i morselskapet medfører at balanseført verdi av investeringen i datterselskapet reduseres med foreslått utdeling, men det medfører ingen endring av total balanseført verdier knyttet til investeringen i morselskapet. Det skjer kun en reklassifisering av forventet utdeling fra finansielle anleggsmidler (aksjer i datterselskapet) til kortsiktig fordring (fordring på datterselskapet). Tidspunktet for denne posteringen vil være parallelt med når utbyttet kan inntektsføres etter kostmetoden. Når balanseført verdi av investeringen reduseres vil fond for vurderingsforskjeller (som er bundet egenkapital) reduseres tilsvarende, forutsatt at utbyttet er innenfor tilbakeholdt resultat i eierperioden. Morselskapet kan da gi utbytte samme år som datterselskapet avsetter utbytte.
Vi gjør oppmerksom på at gjennomgående utbytte i selskapsregnskapet ikke er tillatt dersom selskapsregnskapet avlegges etter IFRS. Bortsett fra ved ekstraordinært utbytte basert på en mellombalanse, vil morselskapet måtte vente et år med å ta med mottatt utbytte i utbyttegrunnlaget til sine aksjonærer.