Generelt
Varer
Tjenester
Hovedregel
Det skal beregnes merverdiavgift når en tjeneste tas ut fra den registrerte eller registreringspliktige virksomheten til privat bruk eller til andre formål utenfor den samlede virksomheten, jf. mval. § 3-22 (1). Dette innebærer at det som hovedregel ikke foreligger et uttak når en tjensten tas ut fra den avgiftspliktige delen av virksomheten til den avgiftsunntatte delen innenfor samme virksomhet. Dette gjelder likevel ikke tjenester som nevnt i mval. § 3-23. Unntakene fra hovedregelen er omtalt nedenfor.
Hva innebærer det at tjenesten "tas ut"?
Uttaksmerverdiavgift er kun aktuelt når en tjenesten er av en art som omsettes i virksomheten, eller som ellers nyttes eller produserers i virksomheten. Det må altså foretas en konkret vurdering av om uttaksreglene kommer til anvendelse.
Relevante momenter i vurderingen er:
- kreves bruk av virksomhetens driftsmidler?
- kreves særlig kompetanse?
- tjenestens omfang
Næmere om "privat bruk"
Det legges til grunn at ikke ethvert arbeid som en næringsdrivende utfører for seg selv skal anses som et uttak. Det må kreves en tilstrekkelig tilknytning til næringen for at det skal oppstå et uttak.
KMVA 8074 viser et eksempel hvor en snekker, som drev enkeltpersonforetak, ble etterberegnet for manglende uttaksmerverdiavgift etter å ha satt opp hytte til privat bruk på fritiden. I dette tilfellet, hvor det drives et enkeltpersonforetak er snekkeren og selskapet en og samme person. I de tilfeller en ansatt snekker i et aksjeselskap hadde oppført en hytte på fritiden må uttaket vurderes på AS'ets hånd og utfallet blir ikke nødvendigvis det samme.
Grensen mot daglidagse gjøremål
For at en næringsdrivendes arbeid skal kunne betegnes som et uttak, knyttes den prinsipielle vurderingen til at ferdighetsutnyttelsen ikke kunne skjedd tilnærmet like bra hvis vedkommende ikke hadde drevet næring på grunnlag av ferdigheten, jf. Mva håndboken. Det kreves i følge Ot.prp. Nr. 59 (2006-2007) en viss bruk at spesialkompetanse. "Det må forutsettes at ferdighetsutnyttelsen i forbindelse med gjøremålet ikke kunne ha skjedd "omtrent like godt". Enkle eksempler som belyser dette kan være at en kokk kan lage mat hjemme, en advokat kan fylle ut sin egen skattemelding og en snekker kan sette opp et hundehus. Derimot, hvis arbeidsoppgaven bare kan utføres iht autorisasjon eller annen form for offentlig godkjennelse, vil man være innenfor det området hvor det skjer et avgiftspliktig uttak til privat bruk. Det samme vil gjelde for advokater og andre avgiftspliktige tjenesteytere når den aktuelle oppgaven krever de profesjonelle ferdigheter eller kvalifikasjoner som kreves for den aktuelle tjenesten.
Andre formål
Uttaksplikt etter mval. § 3-22 (1) foreligger også når tjenesten brukes til andre formål utenfor den samlede virksomheten. Et eksempel på det vil være hvor en eier av flere aksjeselskaper utfører en avgiftspliktig tjeneste uten vederlag for et annet aksjeselskap vedkommende eier, og som ikke inngår i en fellesregistrering.
Unntak
Etter mval. § 3-22 (2) er det likevel avgiftsplikt for uttak innenfor den samlede virksomhet for tjenester med særlige formål som nevnt i mval. § 3-23, og tjenester som består i oppføring, oppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg, herunder byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider når tjenesten tas ut til formål som er unntatt fra loven.
Byggearbeider
Byggearbeider mv.
Uttakreglene knyttet til tjenester som består i oppføring, oppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg, herunder byggeledelse, byggadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider, er omtalt i temaet "Oppføring av bygg", under avsnittene oppføring i egen regi og oppføring i egen- og fremmedregi.
Avgiftsplikten ved uttak av de omtalte byggetjenester er begrunnet i at man ellers ville favorisere entreprenører som oppfører bygg i egen regi for salg eller utleie, i forhold til andre som må kjøpe tilsvarende byggetjenester til bruk for virksomhet med salg eller utleie. Reglene samsvarer med reglene for egenregibygg omfattet av mval. § 3-26, se også omtale i mva håndboken.