Kontohjelp

Hovedreglen er at driftsmidler skal balanseføres i sin helhet på anskaffelsestidspunktet.

Varige driftsmidler med ubetydelig verdi, med en uvesentlig anskaffelseskost, kan kostnadsføres direkte. Hva som anses som uvesentlig er skjønnsmessig i hvert enkelt tilfelle, hvor det bør tas hensyn til driftsmidlets levetid og beløpets betdyning i forhold til virksomhetens størrelse. Hvert foretak bør i utgangspunktet fastsette en grense for hva som er uvesentlig, men i praksis er det mange som forholder seg til den skattemessige grensen på NOK 30.000 (inklusive eventuell mva som ikke kan trekkes fra), jf. skatteloven § 14-40 første ledd, bokstav a og NRS 8.4.3.2. (Beløpsgrensen var kr 15 000 til og med inntekståret 2023)

Regnskapsmessig skal man i teorien aktivere alle innkjøp som har en levetid lenger enn ett år og avskrive det over levetiden, men i praksis er det også her mange som ser hen til den skattelovmessige bestemmelsen om at driftsmidler med antatt kortere levetid enn tre år kan kostnadsføres direkte.

For praktiske formål bør de skattemessige grensene vanligvis aksepteres regnskapsmessig, men hvis det skulle være tilfeller der betydelige driftsmidler har en varighet på under tre år, bør en balanseføre driftsmidlet regnskapsmessig. Et eksempel på driftsmidler som ofte faller inn under treårsgrensen, er mindre IT-utstyr.

Ved vurdering av anskaffelsens beløp i forhold til grensen på kr 30 000, skal alle kjøp som kan relateres til investeringen tas med. (Beløpsgrensen var kr 15 000 til og med inntekståret 2023) Det innebærer at ved kjøp av flere produkter samtidig og/eller tilhørende tjenester, skal kostnadene ses under ett, selv om de kanskje ikke kommer på samme faktura. Dersom driftsmidler som hver for seg er uvesentlige, men samlet sett er vesentlige, anskaffes samlet bør anskaffelsen vurderes samlet med tanke på balanseføring/kostnadsføring.

Se også nærmere om grensedragning mellom aktiviering og kostnadsføring, Påkostninger og vedlikehold og Periodisk vedlikehold.