Virtuell valuta - derunder bitcoin

Skattemessig behandling

Merverdiavgiftsmessig behandling

Regnskapsmessig behandling

Regnskapsmessig behandling er under utvikling og det er usikkert om endelig løsning er funnet.

Klassifisering

Dagens praksis?

Ved kjøp av bitcoiner vi kjent med at det ofte føres som annen valuta, på en bankkonto, for eksempel konto 1908.

Senere salg vil utløse en gevinst eller et tap, som da føres som en valutagevinst eller -tap. Salgssum og bokført verdi av beholdningen som selges føres mot aktuelle resultatkontoer under finansposter, enten konto 8060 eller konto 8160, avhengig av om det er gevinst eller tap. Motposter kan være at salgssum føres mot konto 1500 (fordring på kjøper av valutaen) og at bokført verdi av valutaen føres ut av bankkontoen den stod på, f.eks konto 1908.

Argumenter for regnskapsmessig behandling

Det er oss kjent foreløpig ikke gitt noen veiledning fra standardsettere i Norge på korrekt regnskapsmessig behandling.

Det pågår diskusjoner om virtulle valuta/kryptovaluta kan likestilles med ordinær valuta og kalles "penger".

  • Skatteetaten uttaler at det skatterettslig ikke likestilles med ordinær valuta, men er å anse som "formuesobjekt".
  • Sveriges Riksbank konkluderte i en rapport i mars 2018 med at kryptovalutaene, eller kryptoeiendeler som banken ser det som, ikke er penger.

Dette kan gi grunnlag for en annen regnskapsføring en den som antas være dagens prakis ovenfor. Alternative føringer til kontanter kan blant annet være finansielle eiendeler annet enn kontanter, immaterielle eiendeler eller varer.

Ifølge IASBs tolkningsorgan, IFRIC, som har avgitt en uttalelse om beholdninger av kryptovaluta, så er konklusjonen at IAS 2 Beholdninger gjelder når kryptovalutaen holdes for salg som en del av den ordinære driften, og der dette ikke er tilfelle vil det være IAS 38 Immaterielle eiendeler som skal benyttes.

Digital valuta synes å oppfylle definisjonen av en eiendel i det konseptuelle rammeverket til IASB (2018). Denne eiendelsdefinisjonen vil også ha relevans etter ordinære norske regnskapsregler. Digital valuta har ifølge forfatterene ingen fysisk substans, noe som utelukker den fra kategorien varige driftsmidler. Ifølge NRS 19.2.1.1 er en immateriell eiendel en ikke-pengepost uten fysisk substans som er identifiserbare og kontrollerbare og som representerer framtidige økonomiske fordeler. Digital valuta oppfyller disse kriteriene og konklusjonen er at digital valuta trolig skal klassifiseres som immaterielle eiendeler etter norske regler. Dette er i tråd med Revisorforeningens synspunkt - se egen boks nedenfor.

Her angis i korte trekk argumentasjonen på vei til konklusjonen over:

  • Kontanter? Videre angis det der at det sentrale kriteriet for å anses som kontanter ifølge IFRS synes å være at kontanter er egnet som betalingsmiddel. Det er ikke åpenbart at digital valuta oppfyller dette kriteriet - se også angitt motforestillinger mot dette i forrige avsnitt. Det kan derfor, ifølge forfatterene, "konkluderes med at digital valuta, i alle fall slik situasjonen er nå, ikke kan anses for å være kontanter eller valuta ut fra hvordan «kontanter» og «valuta» er definert regnskapsmessig. Dette kan imidlertid endre seg hvis de får større aksept som betalingsmiddel."
  • Kontantekvivalenter? Vilkåret om «uvesentlig kursrisiko» i NRS (F) Kontantstrømoppstilling punkt 2.2 synes ikke å være oppfylt, noe som gjør at digital valuta trolig ikke kan anses som en kontantekvivalent.
  • Finansielt instrument annet enn kontanter? Ifølge NRS 18.4 er en finansiell eiendel en kontrakt som samtidig er en finansiell forpliktelse eller egenkapital for en annen part. Det som gjør det problematisk å definere digital valuta som finansiell eiendel, er mangelen på et kontraktsforhold. For et foretak som eier digital valuta, for eksempel bitcoin, vil det ikke eksistere et kontraktsforhold hvor en annen part har plikt til å betale kontanter eller en annen finansiell [side 263] eiendel til foretaket. Digital valuta vil derfor ikke oppfylle definisjonen av en finansiell eiendel ifølge forfatterene.

Revisorforeningen

På Revisorforeningens fagdager i juni 2018 om digitale penger ble følgende regnskapsmessig behandling presentert:

IFRS - Oppfyller ikke kravet for valuta eller finansielle eiendeler. Følgende er da aktuelle alternativ:

  • Langsiktig investering = immateriell eiendel
  • Kortsiktig investering = varelager

GRS - Flere alternativ godtas:

  • IFRS alternativene + anvende generelle vurderingsregler
  • Annen måte?

Verdsettelse

Dersom virtuell valuta klassifiseres som immaterielle anleggsmidler ifølge rskl § 5-3 måles til anskaffelseskost ved førstegangs måling og deretter nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående.

Kriteriet om «ikke-forbigående» verdifall i rskl. § 5-3 tredje ledd vil trolig ikke ha noen selvstendig betydning ved vurdering av nedskrivning i digital valuta. Et verdifall i digital valuta må innregnes så sant det er påvist, det vil si hvis kursen på balansedagen er lavere enn anskaffelseskost, uavhengig av om verdifallet vil bli reversert innen kort tid. En tidligere nedskrivning reverseres hvis verdien igjen stiger over regnskapsført verdi..

Virtuell valuta som klassifiseres som immaterielle omløpsmidler følger reglene i rskl § 5-2 og skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Presentasjon

Dersom den virtuelle valutaen, de digitale eiendelene, utgjør en vesentlig post i balansen skal det ifølge rskl § 6-3 vises på egen linje. Se nærmere om det i kommentarutgaven.

Stikkord: prosent, handsaming, digital valut, btc

Hvitvaskingslovens anvendelse for virtuell valuta