Virtuell valuta - derunder bitcoin
Virtuelle valuta har sitt opphav på nettet og er en type uregulerte, digitale penger. Den mest kjente og fremtredende av virtuelle valutaen for tiden er bitcoin. Andre typer virtuelle valutaer er for eksempel ethereum, IOTA, litecoin, stellar og dogecoin. Bitcoin gjør det mulig å overføre verdier direkte mellom personer uten en tredjepart, som en bank.
Det er vanligvis ingen formell utgiver av en virtuell valuta, og det finnes heller ikke noen offisiell valutakurs. Prisen bestemmes utelukkende utfra tilbud og etterspørsel av brukerne. Slike virtuelle valutaer kan kjøpes og selges på forskjellige arenaer på internett. Det finnes også virksomheter som godtar en virtuell valuta som betaling for kjøp av varer eller tjenester. Med andre ord har "virtuell valuta" mange likhetstrekk med vanlige valutaer.
Det finnes nå virtuell valuta som er regulert, som for eksempel RSCoin. Det er sentralbanken i England som styrer denne kryptovalutaen, derunder tilgangen på valutaen.
Kryptovaluta
Kryptovaluta er en samlebetegnelse på virtuell/digital valuta som er kryptert. Det brukes prinsipper og teknikker for å skjule informasjon slik at kun autoriserte personer kan se den. En forenklet forklaring er at dette handler om begrensede oppføringer i en database som ingen kan forandre uten at spesielle vilkår er oppfylte. Motivasjonen bak kryptovaluta er å gjøre betalinger enklere, raskere og billigere.
Bitcoin er en type kryptovaluta, i motsetning til enkelte "nettpenger" (for eksempel tidligere Facebook Credits brukt til kjøp av ulike ting på Facebook) som ikke var kryptert.
Krypteringen gjør den virtuelle valutaen sikrere, men allikevel ikke helt fritatt for risiko.
Valutaen er vanligvis uregulerte, digitale penger som ikke er styrt av en sentralbank eller lignende, noe som blant annet gjør den veldig ustabil. Elektroniske penger som folk vanligvis har på bankkonto er ikke kryptovaluta.
Er kryptovaluta "betalingsmiddel"?
Mange har stilt spørsmål ved kryptovalutaenes egnethet som betalingsmiddel. Sveriges Riksbank konkluderte i en rapport i mars 2018 med at kryptovalutaene, eller kryptoeiendeler som banken ser det som, ikke er penger. "Fordi kryptovalutaene savner en offisiell utsteder og fungerer dårlig som betalingsmiddel kan de ikke anses å være sammenlignbare med tradisjonelle valutaer"», skriver Riksbanken i rapporten «Er bitcoin og andre kryptoeiendeler penger?". De store prisendringene og stor grad av spekulasjon trekkes frem av sentralbanken i Sverige som viktige argumenter mot å se på kryptovalutaene som penger. Riksbanken trekker frem at interessen av å eie bitcoin har vært koblet til verdiutviklingen, og at de aller fleste brukerne har valgt å ikke benytte bitcoin som penger, men som en eiendel. I tillegg hindrer de høye transaksjonsavgiftene den fra å fungere som et effektivt betalingsmiddel.
Finanstilsynsmyndighetenes informasjon om kryptovaluta
Finanstilsynet sluttet seg i februar 2018 til de europeiske finanstilsynsmyndighetene som 12. februar 2018 publiserte en felles advarsel mot den høye risikoen knyttet til å kjøpe og eie kryptovaluta som Bitcoin, Ether og Ripple.
Se også Finanstilsynets uttalelse om risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering.
Blockchain
Teknologien som ligger til grunn for kryptovalutaen kalles blockchain.
Blockchain, blokkjede, er for alle praktiske formål en digital oversikt med all informasjon som trengs for at ingen skal kunne lyve eller lure noen. Blockchain teknologien forklares ofte forenklet med at man skal se for seg et regneark som det finnes tusenvis av kopier av, spredt på et nettverk av datamaskiner. Nettverket er programmert til å oppdatere regnearket regelmessig. Det er altså en delt og kontinuerlig oppdatert database. Informasjon er dermed offentlig (tilgjengelig for hvem som helst på internett) og lett å verifisere. Det finnes ingen enkel sentral versjon som kan misbrukes av for eksempel hackere. Hver gang noen legger til en ny linje med informasjon, oppdateres alle versjonene som finnes. For at den nye linjen skal bli godkjent, må den godkjennes av andre datamaskiner som har kopien. All informasjon lagres for alle, anonymisert. Det som lagres kan i teorien være hva som helst, for eksempel en digital pengeoverføring eller en kontrakt med overføring av en eiendom eller en bil. Behovet for mellommenn fjernes.