Hva er skogbruk
Skatt
I 2016 og 2017 ble det gjort flere store endringer i reglene om når skogbruk anses som skattemessig virksomhet og skattlegging av inntekter fra skog. Se nærmere på Skatteetatens sider.
En skogbruksaktivitet skal ikke behandles som virksomhet uten at de alminnelige vilkårene som er beskrevet ovenfor er oppfylt jf. Skatte-ABC - Skogbruk, endring av praksis fra 2016.
Diverse typer inntekter og kostnader i skogbruk
Se nærmere Skatte-ABC - Skogbruk punkt 17.
Tidfesting av inntekter og kostnader
Som hovedregel skal inntekter og kostnader i skogbruksvirksomhet tidfestes etter realisasjonsprinsippet. Se nærmere om tidfesting av inntekter og kostnader i.
Det er i utgangspunktet salgssummen for det tømmeret som er levert i året, som skal inntektsføres. Se nærmere om leveringssalg og rotsalg.
Beholdning av tømmer som er avvirket, men som ikke er levert innen årets utgang (varelager), skal ved inntektsfastsettingen verdsettes til tilvirkningsverdien som settes til påløpte driftskostnader.
Det er noen særregler ved skattlegging av skogbruksinntekt, derunder tømmerkonto og skogfond, som er nærmere omtalt under.
Skogfond
Se nærmere om Skogfond.
Enkeltpersonforetak - tømmerkonto
Det er med virkning fra og med inntektsåret 2017 innført en ny løsning for inntektsutjevning for enkeltpersonforetak som driver skogbruksvirksomhet, kalt tømmerkonto, jf. sktl. § 14-81.
Tømmerkontoen har store likhetstrekk med en gevinst- og tapskonto etter sktl. § 14-45, og avløser de tidligere reglene om gjennomsnittsfastsetting i enkeltpersonforetak. Reglene om tømmerkonto gjelder ikke for andre foretaksformer. Se nærmere om Tømmerkonto i Skatte-ABC.
Tidligere regler om ekstraordinær hogst ved naturskade/fordeling av inntekt
Se nærmere om dette i Skatte-ABC - Skogbruk punkt 11.5.
Opphør av regler for gjennomsnittsfastsetting for aksjeselskaper og deltakere i selskaper med deltakerfastsetting
Reglene om gjennomsnittsfastsetting for aksjeselskaper og deltakere i selskap med deltakerfastsetting ble opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2015. For disse er
reglene om gjennomsnittsfastsetting ikke erstattet med andre regler for inntektsutjevning.
Etter overgangsreglene kunne deltakere i selskaper med deltakerfastsetting som ble gjennomsnittslignet i 2014, velge å fortsette med gjennomsnittsfastsetting for 2015 og senere, men ikke lenger enn til og med inntektsåret 2019. Skattedirektoratet har lagt til grunn at også aksjeselskaper kunne benytte de samme overgangsreglene.
For mer om overgangsreglene, se Skatte-ABC 2020 punkt 17 under emnet Skogbruk.
Grensedragning mot husbehovsskog
Inntekt av skog som bare er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og mindre husreparasjoner (husbehovsskog), anses ikke som skogbruksinntekt, men skattlegges sammen med skattyters øvrige inntekt. Når tilveksten øker ved tilkjøp av skogareal eller på annen måte slik at avkastningen dekker mer enn behovet for brensel mv. (husbehovsskog), må det vurderes konkret om aktiviteten skal anses som virksomhet alene eller sammen med annen aktivitet på eiendommen.
Skogsbruksaktivitet som ikke er virksomhet
Passiv kapitalforvaltning
Inntekt fra skog som ikke oppfyller alle kriteriene for virksomhet, enten alene eller sammen med jordbruk, men som er egnet til å gå med overskudd over tid, skattlegges som kapitalinntekt, jf. sktl. §§ 5-1 første ledd og 5-20 første ledd bokstav a. Se nærmere i Skatte-ABC - Skogbruk, passiv kapitalforvaltning.
Ikke-økonomisk aktivitet
Skogsdrift som ikke alene eller sammen med jordbruk er egnet til å gå med overskudd over tid, anses som ikke-økonomisk aktivitet (hobbyaktivitet), se HRD i Utv. 1985/386 (Rt.1985/319) (Ringnes) og Skatte-ABC - Skogbruk, ikke-økonomisk aktivitet.
Formue - skogverdi
Formuesverdien av skog settes til den avkastningsverdien skogen har som varig inntektskilde ved rasjonell skjøtsel og drift, jf. sktl. § 4-11 annet ledd. Les mer om dette i Skatte-ABC, derunder om skogskoier, sandtak, jaktrettigheter og andre relaterte emner.
Reglene om verdsetting av skog er tatt inn i takseringsreglene kapittel 4.
Skog som regnes som såkalt husbehovsskog formuesverdsettes sammen med jordbrukseiendommen. Innestående midler på skogfond er en betinget fordring som ikke skal tas med særskilt som formue, jf. sktl. § 4-2 første ledd bokstav a.
Lager av skogsvirke ved årets slutt, herunder ved, verdsettes til tilvirkningsverdi, se Varebeholdning - Formue. Mengden ved på lager ved årsskiftet oppgis i kubikkmeter. Verdien av eierens eget arbeid tas ikke med i tilvirkningsverdien.
Skogsvirke - uttak til eget bruk
Tømmer som uttas til eget bruk, verdsettes ifølge Skatte-ABC - Skogsbruk punkt 17.40 vanligvis til antatt salgsverdi på skogens vanlige leveringssted. Verdien reduseres med sparte kostnader sammenlignet med om tømmerkvantumet hadde vært solgt (herunder også spart avvirkningsavgift og eventuelt innsparte kostnader til fremdrift). Verdien økes med ekstra kostnader i forbindelse med kjøring til sagbruk eller til gården, slik at regnskapet skal vise det samme nettoresultatet som om tømmeret hadde vært levert for salg.
Uttak av brensel skal settes til den verdien veden har, hjemkjørt og ferdig til bruk. SKD fastsetter i takseringsreglene § 3-2-6 beløpssatser for uttak av brensel fra egen skog i de tilfellene det i hovedsak benyttes ved til oppvarming av egen bolig.
Kostnadene fradragsføres i skogregnskapet på vanlig måte.
Hvis det gis bort skogsvirke, skal verdien av dette uttaksbeskattes hos skogeieren, jf. sktl. § 5-2. Verdien av avvirket skogsvirke settes til salgsverdien. Er det gitt bort tømmer på rot, settes verdien til rotverdi.
Se mer i temaet om uttak av produkter.
Skogsveier
Samtlige kostnader til bygging/påkostning av skogsveier skal fradragsføres løpende, jf. sktl. § 8-2 fjerde ledd. Det er ikke adgang til å aktivere kostnader til nye skogsveier og avskrive disse. Se nærmere omtale i Skatte-ABC - Skogbruk punkt 17.31.