Kort oppsummert
Hva er viderefakturering?
Foreligger det omsetning eller ikke?
Det er sentralt å avgjøre om det er snakk om omsetning eller ikke i tilfeller en kostnad skal viderefaktureres. Dette påvirker mva behandlingen hos både den som fakturerer og den som er mottaker av faktura.
Omsetning er definert som "Levering av vare eller tjeneste mot vederlag", jf. mval. § 1-3 a. Det er videre stadfestet i dommen Rt. 2002/1469 (Eksakt Regnskap) at det ikke er krav om påslag for å anse noe som omsetning. På den andre siden vil ikke et påslag nødvendigvis bety at det foreligger omsetning. Les mer i mva håndboken under "Grensen mot kostnadsdeling, utgiftsrefusjon mv.". Utover dette er det ingen særlig omtale av viderefakturering i mva håndboken.
Sentralskattekontoret for storbedrifter har i boken "Merverdiavgift - Praksis og erfaringer (2017)" skrevet om viderefakturering. De har flere nyttige perspektiver som gjentas i det følgende.
I boken omtales spesielt dommen Rt.1996/51. Det fremgår av dommen at fakturering mellom to ulike rettssubjekter i seg selv ikke er tilstrekkelig for å klassifisere transaksjonen som omsetning etter merverdiavgiftsloven. Det er heller ikke avgjørende hva partene har kalt transaksjonen. Det er det reelle i transaksjonen som må vurderes, og en vurdering av "selgeransvaret" står sentralt i denne vurderingen. Se også SKD 041124.
En vurdering av selgeransvaret innebærer blant annet en vurdering av hvem som har leveranseansvaret og eventuelt misligholdsansvar overfor kunden. Høyesterett la i dommen også vekt på hvem som ivaretok funksjonene som gjaldt salg av varer, herunder forhandlinger, leveranser, innkjøp, lagerføring, samt kontroll. Det er avtalen mellom partene som danner utgangspnktet for denne vurderingen og formålet bak transaksjonen vil være et moment. Det vil deretter være nødvendig å se hvordan partene har innrettet seg etter avtalen. I denne vurderingen vil det være nødvendig å se hvem av partene som utfører funksjonene som knytter seg til et selgeransvar. Hvilke funksjoner som vil ha betydning, må avgjøres på bakgrunn av hva som er gjenstand i transaksjonen. Det er funksjoner knyttet til leveringsansvaret og misligholdsansvaret som etter dommen har størst betydning (Kilde: Nyberget, Trude mfl. Merverdiavgift - Praksis og erfaringer. Sentralskattekontoret for storbedrifter. 1.utg., Oslo: Gyldendal, 2017. Kap 18.4).
Selgeransvaret er også omtalt i Pantek dommmen, (UTV 2008/822).
Eksempler på forhold som indikerer selgeransvar er (ikke uttømmende liste):
- Mulighet til å påvirke prisen til kunden (dersom endringen tilfaller den som påvirker)
- Risiko knyttet til størrelsen på transportkostnader
- Risikoen for varen under transport
- Kredittrisiko knyttet til kundens betalingsdyktighet
- Ansvar for mangler
Skattedirektoratet oppsummer følgende i SKD 041124: "Det må foretas en konkret helhetsvurdering, hvor eventuelle kontrakter mellom partene er et naturlig utgangspunkt. Det må bl.a. legges vekt på formålet bak transaksjonen, resultat- og misligholdsansvar, kredittrisiko og prisrisiko. Det er ikke avgjørende hva partene har kalt transaksjonen, ei heller om det rent faktisk er utstedt salgsdokumenter. I mange tilfeller vil spørsmålet om det foreligger et reelt selgeransvar stå sentralt, og det vil derfor være viktig å kartlegge partenes rettigheter og plikter ved transaksjonen. Dersom det kan konstateres at sentrale forhold ved et selgeransvar foreligger, er dette normalt et tungtveiende, kanskje ofte avgjørende, argument for at innkjøperen har solgt anskaffelsen videre, dvs. at det foreligger omsetning i merverdiavgiftslovens forstand". (Dibs utheving).
En vurdering av om det foreligger omsetning eller ikke er skjønnsmessig og det er ikke gitt at Skatteetaten er enig. I de tilfeller det er snakk om store økonomiske beløp og/eller løpende transaksjoner bør man søke avklaring hos Skatteetaten.